Ungdom som voldsutøvere

Abstract

I denne oppgaven undersøkte jeg ungdom som voldsutøvere i årene 2010 til 2021 og hva som kan påvirke hyppigheten av slåsskamper ungdom har deltatt i. Problemstillingen i oppgaven er «Hvem er de unge voldsutøverne og hvilke risikofaktorer påvirker voldsutøvelsen til ungdom i perioden 2010-2021?». Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er lineær regresjon og en robusthetstest med negativ binomisk regresjon. Dataene er hentet fra datasettet Ungdata i årene 2010 til 2021 og avhengig variabel, slåsskamp måler hvor mange ganger respondentene har deltatt i slåsskamp de siste 12 månedene. De uavhengige variablene i oppgaven er årsbølger, gutt, skoletrivsel, organisasjonsmedlemsskap, ensomhet, nedstemthet, sosioøkonomisk status, status ved voldsbruk (statusslåss), hasjbruk, alkohol, fremtidsutsikter, sosiale medier, fritid ute med venner, sentralitetsindeks og utsatt for vold. Funnene viser en nedgang i antall slåsskamper rapportert i Ungdata-undersøkelsen i årene 2010-2021. Funnene viser også at dersom man er gutt, har lav skoletrivsel, ikke er med i en organisasjon, lav sosioøkonomisk status, syns det gir status å være god til å slåss øker hyppigheten av slåsskamper man har deltatt i. Videre viser også funnene at dem som drikker alkohol, benytter hasj, ikke har tro på en fin fremtid, bruker mye tid på sosiale medier og ute med venner på fritiden deltar i flere slåsskamper. Dersom respondentene har vært utsatt for vold eller trusler om vold øker frekvensen av slåsskamper kraftig, ved inkludering av dette målet øker også forklaringsgraden betydelig. Målene knyttet til ensomhet gir tvetydige resultater, i de lineære modellene viser at dersom man ofte kjenner på følelser av ensomhet har man deltatt i færre slåsskamper, dette viser også den negative binomiske modellen modell 4. Modell 3 viser en økning i antall slåsskamper ved økning av ensomhet. Funnene knyttet til nedstemthet viser i modell 1 at dersom man ofte kjenner på følelser av nedstemthet deltar man i flere slåsskamper. I modell 2 har nedstemthet-variabelen liten til ingen effekt med en koeffisient på 0.0001. De negative binomiske modellene tyder begge på at dersom man ofte føler seg nedstemt har man deltatt i flere slåsskamper. Basert på funnene i oppgaven er det vanskelig å si noe tydelig om hvordan bosted påvirker ungdom som voldsutøvere. Det eneste faste mønsteret er sentralitet 5 som viser signifikante funn med økning av slåsskamper i alle modellene. Dette er kommuner som Oppdal, Bømlo og Trysil. Funnene blir i oppgaven diskutert opp mot Hirschi (1971) sin kontrollteori, Bourdieu (1986) sitt kapitalbegrep og Thornton (2005) sitt begrep subkulturell kapital.

In this thesis i have investigated Norwegian youth as perpetrators of violence in the years 2010 to 2021. The thesis also examines which factors may affect the frequency of fights young people have participated in. The research question is “Who are the young perpetrators of violence and what risk factors affect the perpetration of violence done by youth in the period of 2010 to 2021?”. The methods used in the thesis is linear regression and a robustness test with negative binominal regression. The data used in the thesis is collected from the dataset Ungdata in the years of 2010 to 2021. The dependent variable, fighting, measures how many fights the respondents have participated in the last 12 months. The independent variables consists of yearly waves, gender, school satisfaction, organizational membership, loneliness, depression, socioeconomic status, social status of violence, cannabis use, alcohol, future prospects, social media, leisure time with friends, centrality, and exposure to violence. The findings show a decrease in the number of fights reported from 2010 to 2021. The findings also show an increase in fights if the respondent is a boy with low school satisfaction, are not part of an organization, low socioeconomic status and thinks it gives social status to be good at fighting. Furthermore, the findings also show that an increase in alcohol usage and cannabis usage, a disbelief in a good future, spend a lot of time on social media and out with friends increases the frequency of fights the respondents have participated in. By inclusion of the variable measuring if the respondents have been exposed to violence or threats of violence the degree of explanation increases. The respondents that have been exposed to violence or threats of violence, also participates more in fights. Regarding loneliness and depression, the findings are ambiguous. The linear models and the negative binominal model 4 show a decrease in fights with an increase of self-reported loneliness. However, the negative binomial model 3 show an increase of fights participated in. Depression show an increase in fights in model 1, 3 and 4, but little to no effect in model 2. It is difficult to say anything clear about the centrality based on the findings in the thesis. The only consistent pattern is centrality 5, which shows a significant increase in fights compared to centrality 1. Examples of centrality 5 is municipalities such as Oppdal, Bømlo and Trysil. The findings are discussed in the thesis using Hirshi´s (1971) control theory, Bourdieu´s (1986) concept of capital and Thornton´s (2005) term subcultural capital.