Are gender stereotype attitudes shifting?

Abstract

Denne studien har som formål å undersøke om (og i hvilken grad) forskjellige kilder til stereotype informasjon kan påvirke styrken av aktiverte stereotyper. Hypotese 1 sier at Item Kjønn vil ha en signifikant effekt på stereotype aktivering, ved å respondere raskere og mer positive til kjønnskongruente parsammensetninger, og mer negative og tregere til inkongruente par, dette var støttet av våre data. Den andre hypotesen hevdet at som følge av et maskulin bias ville deltagerne respondere raskere og mer positivt til mannlige sammenlignet med kvinnelige items, dette ble ikke støttet av våre funn. Den tredje hypotesen hevdet at deltagere ville respondere raskere og mer positivt til fornavn sammenlignet med familieroller fordi familieroller gav en sterkere stereotype effekt som et resultat av antagelser om familieroller, dette ble delvis støttet i undersøkelsen. Den fjerde hypotesen predikerte at sexisme nivåer ville synke sammenlignet med tidligere forskning av Bendixen, Henriksen, & Nøstdahl (2014), dette ble bekreftet av våre funn. Vi observerte et mulig skifte i feminin retning når det kommer til kjønnsbias i vårt utvalg. Dette var i tråd med deres ASI-skåre sammenlignet med resultater fra tidligere forskning. Som følge av utfordringer observert i dette utvalget anbefaler vi at ytterligere forskning innen dette temaet gjennomfører mer omfattende rekrutering samt flere oppdelinger for å kunne akkomodere for kulturell kunnskap mellom deltagerne i søken etter mer data som er representativ for flere interessante aldersgrupper.

The aim of the present study is to examine whether (and to what degree) different sources of stereotype information can impact on the strength of the stereotype activated. Hypothesis 1 claiming that Item Gender would have a significant effect on stereotype activation, by responding faster and more positively to congruent pairings, and negative and more slowly to incongruent pairings was supported by our data. The second hypothesis’ claim that due to a masculine bias, participants will respond quicker and more positively to male compared to female items was not supported. The third hypothesis claimed that participants will respond quicker and more positively to first names than to familial roles due to familial roles activating stronger as a result of stereotyped beliefs about familial roles was partially supported. The fourth hypothesis predicted sexism levels compared to previous research by Bendixen, Henriksen, and Nøstdahl (2014) to be reduced comparatively (H4) and was confirmed. We also observed a what might be a shift in the direction of feminine when it came to gender-bias in our sample, this aligned with their ASI score compared to results from previous research. Due to issues related to our sample, we implore further research into this topic employ more extensive recruitment as well as potentially having several segments to account for age and between-participant cultural knowledge in the pursuit of getting more representative data of all age groups of interest.