| dc.description.abstract | Summary
Alarms are ringing, screens and panels are flashing, everyone wants to know what is going on, and it must happen now. Can the operators manage the information and perform actions to control the situation? Despite significant research during recent decades, the industry reports challenges in evaluating cognitive workload. Self-reporting is often used, for example using the well-known NASA Task Load Index (TLX). But there are few studies of what this measure can inform us about in complex and demanding work situations.
The thesis finds that self-reporting is sensitive to, for example, the design of interfaces, organization of tasks, and operator competence. Furthermore, that self-reporting co-varies with physiological and behavioural indicators of cognitive workload. The results show that operators' self-assessment clearly differentiates between cognitive workload, situation awareness, and task performance - which increases our confidence of self-reported cognitive workload being a valid measure. The thesis also points out that self-reporting can be further developed with questions about what factors make work complex, and with self-assessment of whether perceived cognitive workload is acceptable. The thesis also argues that behavioural indicators can be more useful than physiological indicators for evaluating high cognitive workload. For example, one of the studies shows that features of operators' speech and interaction with systems can be used as indicators of cognitive workload.
I have studied professional operators in training simulators in the nuclear power industry and conducted experiments in IFE Halden's control room simulator. The results are also relevant for control room work in other industries, operations centres, and similar settings where events can challenge the cognitive capacity of the human-technology system. The thesis also includes a discussion of criteria for measuring cognitive workload and the scientific credibility of the concept of cognitive workload. I also point to the need for research on psychometric approaches to support the applied purpose of cognitive workload measurement, need for research on operators' management of, and adaption to, cognitive workload, as well as further development of behavioural indicators - particularly to evaluate high cognitive workload.
Sammendrag
Alarmene ringer, det blinker i skjermer og paneler, alle vil vite hva som foregår, og det må skje nå. Kan operatørene håndtere informasjonen og utføre hva som må gjøres for å kontrollere situasjonen? Til tross for betydelig forskning de siste tiårene rapporterer industrien utfordringer når det gjelder evaluering av mental arbeidsbelastning. Selv-rapportering blir ofte anvendt, for eksempel ved bruk av det velkjente skjema NASA Task Load Index (TLX). Men det er få studier av hva dette målet kan informere oss om i komplekse og krevende arbeidssituasjoner.
Avhandlingen finner at selv-rapportering er sensitiv til for eksempel utforming av grensesnitt, organisering av oppgaver, og operatøreres’ kompetanse. Videre, at selv-rapportering samvarierer med fysiologiske og atferdsmessige indikatorer på mental arbeidsbelastning. Resultatene viser at operatørers egenvurdering tydelig skiller mellom mental arbeidsbelastning, situasjonsforståelse og oppgaveresultater – noe som øker tiltroen til at selv-rapportert mental arbeidsbelastning er ett tydelig mål. Avhandlingen peker også på at selv- rapportering kan videreutvikles med spørsmål om hva som gjør arbeidet komplekst, og med egenvurdering av om opplevd mental arbeidsbelastning er akseptabel. Avhandlingen argumenter også for at atferds indikatorer kan være mer nyttig enn fysiologiske indikatorer for å evaluere høy mental arbeidsbelastning. For eksempel, en av studiene viser at trekk ved operatørers tale og interaksjon med systemer kan anvendes som indikatorer på mental arbeidsbelastning.
Jeg har studert profesjonelle operatører i treningssimulatorer i kjernekraftindustrien, gjennomført eksperimenter i IFE Halden’s kontrollromssimulator. Resultatene er også relevante for kontrollroms-arbeide i andre industrier, operasjonssentraler og lignende settinger hvor hendelser kan utfordre den mentale kapasiteten til menneske-teknologi systemet. Avhandlingen inneholder også en diskusjon av kriterier for måling av mental arbeidsbelastning og vitenskapelig troverdighet av konseptet mental arbeidsbelastning. Jeg peker også på behov for forskning på psykometrisk tilnærming for å støtte at mål på mental arbeidsbelastning blir nyttige for anvendte formål, forskning på operatørers håndtering av mental arbeidsbelastning og tilpasning til situasjonen, samt videreutvikling av atferds-indikatorer - spesielt for å evaluere høy mental arbeidsbelastning. | en_US |
