The socio-ecological impacts of the invasive house crow (Corvus splendes) in Tanzania

Abstract

Invasjonsarter er en av de største truslene for biologisk mangfold i naturen i dag. Lokal kunnskap og holdninger til invasjonsarter kan bidra til å forstå hvilken påvirkning de har på miljøet. Ved å avdekke allmennhetens oppfatninger kan det bli lettere å håndtere problemet. Ettersom en invasjonsart kan ha mindre naturlige konkurrenter, kan dette føre til at de raskt øker utbredelsesområde sitt, noe som påvirker både mennesker og biologisk mangfold. Funn tyder på at oppfatningen av huskråken er påvirket av dens raske økning i utbredelse og antall. Folk i Dodoma og Morogoro har mest kunnskap og mer negative holdninger til huskråker. De raske endringene av antall kråker i området kan være årsaken til de negative holdningene. Selv om huskråker har vært i kystområdene i mer enn 120 år, ser det ut til at folk har mindre negative holdninger, og kunnskap er på det samme nivå som byene hvor huskråker så vidt har etablert seg. Personer med høyere utdanning ser ut til å ha mer negative følelser for huskråker, men utdanning var mindre viktig for kunnskapsnivået folk hadde. Folk med høyere utdanning var generelt bedre på å reflektere over effekten huskråker kunne ha på biologisk mangfold, og at det ville være fordeler å utrydde dem. Derfor anbefales det å etablere et undervisnings program om huskråker i befolkningen, slik at Tanzania kan redusere spredningen av huskråker i Afrika.

Invasive species is one of the greatest threats to biodiversity. Local knowledge and attitudes of invasive species can help understand the impact they have on the environment. By uncover the general public's perceptions it could become easier to deal with the issue. As an invasive species may have less natural competitors, which may enable rapid increase of their home range, affecting both people and biodiversity. The main finding of this study suggest that the perception of Indian house crows may have been affected by their rapid change in distribution and in numbers. People in Dodoma and Morogoro have the most knowledge and more negative attitudes towards house crows. The rapid changes and close proximity to humans may be the reason for the negative attitudes. Even though house crows have been in the coastal areas for more than 120 years, people seem to have the least negative attitudes, and knowledge at the same level as the cities were house crows are barley present. People with a higher level of education seem to have more negative feelings about house crows, but formal education was less important for bird identification. Those with with higher education were able to reflect on the effect house crows could have on biodiversity, and that it would be benefits to exterminate them. Therefore it is recommended that education about house crows in the general public, so Tanzania could reduce the spread of house crows in Africa.