Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRygg, Marite
dc.contributor.advisorRomundstad, Pål Richard
dc.contributor.authorFrøhoel, Ludvik Stuve
dc.contributor.authorPaulsen, Mads Lillehammer
dc.date.accessioned2023-09-27T17:20:19Z
dc.date.available2023-09-27T17:20:19Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:147064819:34573493
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3092505
dc.description.abstractBakgrunn: Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er den vanligste revmatiske sykdommen blant barn og er et paraplybegrep som omfatter åtte sykdomskategorier. Mål: Vårt mål var å beskrive kjønnsforskjeller innenfor både fenotype og utfall av sykdommen i en norsk kohort av pasienter med JIA som ble undersøkt to ganger i løpet av en periode på to år. Metode: Vi brukte data fra en norsk multisenter, observasjonsstudie, NorJIA, som inkluderte 228 barn mellom 4-16 år diagnostisert med JIA, og en kontrollgruppe på 224 barn uten sykdommen. Inklusjonkriteriene var oppmøte til begge studievisitter i NorJIA. Barna ble undersøkt to ganger i løpet av to år med klinisk undersøkelse, blodprøver, og pasientrapporterte utfallsmål. Vi lette etter kjønnsforskjeller ved både første og andre studievisitt. Jenter og gutter ble analysert separat med tanke på demografi, kliniske og biokjemiske karakteristika, utfallsvariabler og behandling. Forskjeller i kontinuerlige variabler ble analysert ved hjelp av to-utvalgs t-test, mens for kategoriske variabler brukte vi en proporsjonstest. Resultater: Vi inkluderte 208 barn, hvorav 126 jenter og 82 gutter. Gjennomsnittlig alder ved første visitt var 11.5 (SD 3.2) år for jentene, og 12.7 (SD 2.9) (prosentpoeng forskjell -1.2 (95% CI -2.0, -0.3)) år for guttene. En lignende kjønnsforskjell ble funnet for sykdomsdebut med gjennomsnittlig debutalder for jenter på 5.7 (SD 4.1) år, og for gutter 7.4 (SD 3.9) år (prosentpoeng forskjell -1.7 (95% CI -2.8, -0.6)). Flere jenter enn gutter var positive for ANA, mens andelen med uveitt mellom kjønnene var mer lik. Betraktelig flere jenter enn gutter hadde utbredt oligoartikulær JIA, mens guttene hadde mer entesitt-relatert JIA, henholdsvis med en forskjell på 11.8 (95% CI 3.8, 19.8) og -15.2 (95% CI -24.8, -5.5) prosentpoeng ved andre visitt. Jenter hadde en tendens til å ha dårligere utfall av sykdommen i form av høyere sykdomsaktivitet, spesielt ved pasientrapporterte utfallsmål som smerte (prosentpoeng forskjell 28.6 (15.2, 41.9)) og fysisk funksjonsnivå (prosentpoeng forskjell 20.4 (8.7, 32.2)). Flere gutter enn jenter hadde aldri brukt sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), mens flere jenter hadde blitt behandlet med kun syntetiske DMARDs. Andelen som var behandlet med biologiske DMARDs var nokså lik. Konklusjon: Denne studien finner flere kjønnsforskjeller ved JIA, hvorav enkelte også har blitt funnet i andre studier. Mindre kjent er den tilsynelatende overvekten av jenter i kategorien med utbredt oligoartritt og den ujevne kjønnsfordelingen i bruk av syntetiske sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. Resultatene våre må bekreftes i større studier.
dc.description.abstractBackground: Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common rheumatic disease among children and is an umbrella term which includes eight different categories of the disease. Aims: We aimed to describe phenotypic sex differences and disease outcome according to sex in a Norwegian JIA cohort assessed twice during a 2-year period. Methods: We used data from a Norwegian multicentre, observational study, NorJIA, that included 228 children between 4-16 years of age diagnosed with JIA and a control group of 224 children without the disease. Inclusion criteria were participation in the NorJIA study at both study visits. The children were assessed twice over the course of two years with clinical examination, blood samples, and patient-reported outcome measures. We looked for sex differences both at the baseline visit and the second visit. Girls and boys were analysed separately according to demographics, clinical and biochemical characteristics, outcome variables, and treatment. Differences in continuous variables were analysed with a twosample t-test with unequal variances, and for categorical variables we used two-sampled proportion tests. Results: We included 208 children, 126 girls and 82 boys. Mean age of the girls was 11.5 (SD 3.2) years and the boys were 12.7 (SD 2.9) (% point difference -1.2 (95% CI -2.0, -0.3)) years at visit 1. A similar sex difference was found for disease onset with mean onset age for girls 5.7 (SD 4.1) and for boys 7.4 (SD 3.9) (% point difference -1.7 (95% CI -2.8, -0.6)). More girls than boys were ANA positive, while the proportion of uveitis was more similar between the sexes. Distinctly more girls than boys had extended oligoarticular JIA while boys had more enthesitis-related JIA, with a % point difference at visit 2 of 11.8 (95% CI 3.8, 19.8) and -15.2 (95% CI -24.8, -5.5), respectively. Girls tended to have poorer outcome with more active disease and especially poorer patient-reported outcome, such as pain (% point difference 28.6 (15.2, 41.9) and physical disability (% point difference 20.4 (8.7, 32.2)). More boys than girls had never been treated with disease modifying antirheumatic drugs (DMARDs) while more girls had been treated only with synthetic DMARDs. The proportions treated with biologic DMARDs were similar. Conclusion: This study highlights several sex differences in JIA, some of which have been seen in other studies. Less known is the apparent female predominance in the extended oligoarthritis category and the uneven sex distribution in the use of synthetic disease modifying anti-rheumatic drugs. Our results need to be confirmed in larger studies.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleSex differences in juvenile idiopathic arthritis (JIA) with respect to disease characteristics and disease outcome
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel