Not Just a Good Samaritan: An Analysis of Underlying Motivations in Norwegian Foreign Aid Allocation

Abstract

Norge er ikke ansett som en stormakt i internasjonal politisk sammenheng, men heller som en humanitær stat – noe som utrykkes i utenrikspolitikken gjennom et vekstorientert fokus og håndlag for konfliktløsning. Dette reflekteres også i den norske bistandspolitikken, som er ansett som humanitær og en refleksjon av norsk godvilje. Likevel er det rimelig grunn til å anta at norsk utenrikspolitikk og i forlengelse norsk bistandspolitikk er selvorientert på samme måte som i andre land. I denne avhandlingen blir norsk bistandspolitikk analysert for å vurdere hvorvidt den er styrt av underliggende interesser gjennom analyse av humanitære, oljepolitiske, handels- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette gjøres i to deler: Først gjennom csQCA ved å analysere de 37 landene som mottok mest norsk bistand 2010-2021. Deretter gjennom en prosess-sporing-case av et land som er valgt ut basert på data fra resultatene av csQCA-metoden. Den valgte casen, Colombia, har over perioden vært et hovedmål for norsk bistand og tilfaller alle interesser i datasettet. Resultatene indikerer at norsk bistand er hovedsakelig motivert av humanitære interesser, men også at sikkerhetspolitiske interesser er nesten like prevalente, mens olje- og handelspolitiske interesser er tilstedeværende i enkelte av mottakerlandene med høyest bistandsnivå. Videre indikerer data at land som mottar mest bistand nesten garantert har en av olje-, handels-, eller sikkerhetspolitiske interesser til stede, noe som indikerer at selv om ingen klare mønster kan fastsettes, finnes underliggende interesser som motiverer bistandsflyten. Dette gir grunnlag for å anta at humanitære interesser er sekundære i norsk bistandspolitikk, og heller brukes til å maskere andre utenrikspolitiske motiver. Disse funnene støttes av casestudien som viser at selv om humanitære interesser kan påvises, at det også er sterk støtte for oljepolitiske og sikkerhetspolitiske motiver, og at handelspolitiske motiver ikke kan forkastes.

Norway is not considered to be a large power in international politics, rather being viewed as a humanitarian state with well-meaning foreign policy and a knack for conflict resolution. This is also reflected in their foreign aid practice which is considered to be humanitarian in nature and a reflection of their goodwill. However, there are grounds to understand Norwegian foreign policy and by extension their foreign aid practices as self-serving, as one does with nearly all other states. In this thesis, Norwegian foreign aid is analyzed to assess whether there are underlying interests in aid distribution by analyzing humanitarian interests, oil political interests, trade interests and security political interests. This is done in two parts: Firstly, by using csQCA consisting of the 37 top recipients of Norwegian foreign aid in the period 2010-2021. Secondly a process-tracing study is applied to a selected case based on the data from the csQCA. The selected state, Colombia, is amongst the top recipients of Norwegian foreign aid as well as a significant interest of all dependent variables. The results indicate that Norwegian foreign aid is mainly led by humanitarian interests, although security political interests are almost as prevalent, whilst trade and oil interests are present in some of the top aid recipients. Furthermore, data indicate that top donors of foreign aid are almost guaranteed to have one of oil political interests, trade political interests or security political interest present, indicating that although no clear pattern can be discerned, there are underlying interests which determine aid allocation. This is grounds for assuming humanitarian interests are not necessarily the main determinant of foreign aid, but rather used to mask other foreign political interests. This is backed up by the finding of the process tracing study which show although humanitarian interests are present, there is also a strong inclination towards oil political and security political interests, and trade interest cannot be ruled out.