The impact of individualised religiosity on meaning in life and mental ill-health among Norwegian Protestant Christians

Abstract

Bakgrunn: I Norge og globalt observeres det en økende trend av individualisering og sekularisering. Individualisering innebærer en de-institusjonalisering og privatisering av personlig tro. Likevel identifiserer om lag halvparten av den norske befolkningen seg som troende, og hovedvekten av befolkningen er medlem av statskirken. Religiøsitet er assosiert med bedre mental helse og høyere grad av opplevd mening i livet. Det er imidlertid få studier som har undersøkt påvirkningen av individualisering på mening i livet og mental helse. Formålet til denne studien var å teste hvorvidt individualisering av religiøsitet, i form av religiøs privatisme og post-kristen spiritualitet, var relatert til mindre grad av mening i livet i et norsk utvalg bestående av protestantisk kristne. I tillegg undersøkte studien om mening i livet medierte forholdet mellom individualisert religiøsitet og mental uhelse. Metode: Analysene baserer seg på data som ble samlet inn høsten 2022 ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Totalt ble 173 av 421 respondenter inkludert i studien, der resterende utvalg ble ekskludert ettersom de ikke identifiserte seg som protestantisk kristne. Utvalget var et bekvemmelighetsutvalg, hvor deltakere ble rekruttert gjennom blant annet sosiale medier, flygeblad og e-posttråder. Respondentene fikk spørsmål om religiøsitet, depressive plager, engstelse, og mening i livet. En multippel lineær regresjonsanalyse og medieringsanalyse ble benyttet for å undersøke individualisering av religiøsitet i form av post-kristen spiritualitet og religiøs privatisme, mening i livet og mental uhelse. Resultater: Det ble funnet at religiøs privatisme korrelerte med lavere grad av opplevd mening i livet hos protestantiske kristne. Post-kristen spiritualitet var ikke assosiert med mening i livet. Videre ble det funnet en sammenheng mellom individualisering og mental uhelse, dette forholdet ble imidlertid ikke mediert av mening i livet. Konklusjon: Funnene indikerer at individualisering av religiøsitet korrelerer med mindre grad av mening i livet, og større grad av mental uhelse. Videre forskning bør utarbeide og enes om et helhetlig mål for individualisering av religiøsitet, og foreta longitudinelle undersøkelser på sammenhengen mellom individualisering og ulike mål på psykisk helse, grunnet den forventede økte forekomsten av religiøs individualisering fremover. Nøkkelord: Individualisering, privatisme, spiritualitet, religiøsitet, mening i livet, psykisk helse, depresjon, angst, mental helse, kristendom

Background: There is an increasing trend of individualisation and secularisation in Norway and globally. Individualisation implies a de-institutionalisation and privatisation of personal beliefs. Nevertheless, around half of the Norwegian population identify themselves as believers, and the majority of the population are members of the Protestant state church. Religiosity is associated with better mental health and a higher degree of perceived meaning in life. However, few studies have examined the influence of individualisation on meaning in life and mental health. Purpose: The study researched whether individualisation of religiosity, in the form of religious privatism and post-Christian spirituality, was related to a less meaning in life in a Norwegian sample of Protestant Christians. In addition, the study examined whether meaning in life mediated the relationship between individualised religiosity and mental ill-health. Method: The analyses are based on data that was collected in autumn 2022 using an electronic questionnaire via nettskjema.no. A total of 173 out of 421 respondents were included in the study, with the remaining sample excluded as they did not identify as Protestant Christians. The sample was a convenience sample. Participants were recruited through social media, flyers and email threads etc. Respondents were asked questions about religiosity, depressive symptoms, anxiety and meaning in life, in which various questionnaires were included. A multiple linear regression analysis and mediation analysis were used to examine individualisation of religiosity, meaning in life and mental illness. Results: Religious privatism was correlated with a lower degree of perceived meaning in life within a Norwegian sample of Protestant Christians. Post-Christian spirituality had a non-significant relationship with meaning in life. Furthermore, the mediation analysis revealed that individualisation had a weak correlation with mental ill-health. However, this correlation was not mediated by meaning in life. Conclusion: The findings indicate that individualisation of religiosity correlates with a lower degree of meaning in life, and a greater degree of mental ill-health. Further research should develop a measure for the individualisation of religiosity and carry out longitudinal research on the association between individualisation and various measures of mental health, due to the expected increased incidence of religious individualisation in the future. Keywords: Individualisation, privatism, spirituality, religiosity, meaning in life, mental health, depression, anxiety, mental health, Christianity