Gastric remnant cancer and long-term survival in Central Norway 2001 to 2016 – a population-based study

Abstract

Introduksjon: Adenocarcinom som utvikles i ventrikkelresten etter distale gastrectomi kalles stumpcancer og er definert som en egen klinisk enhet. Stumpcancer er tidligere rapportert å utgjøre 1-8% av all ventrikkelcancer. I denne studien ønsket vi å karakterisere pasienter med stumpcancer og undersøke overlevelsen i en stor vestlig befolkningsbasert pasientkohort.

Materialer og metoder: Retrospektiv befolkningsbasert kohortstudie som inkluderte 1217 pasienter diagnostisert med adenokarsinom i ventrikkelen i Midt-Norge i perioden 2001–2016. Stumpcancere (n=78) ble sammenlignet med totalt antall ikke-stumpcancere (n=1139) og proksimale ikke-stumpcancere (n=595). Minimum oppfølgingstid var 6 år og 7 måneder.

Resultater: Av 1217 ventrikkelcancere var 78 (6.4 %) stumpcancere, og både årlige antall og andel stumpcancere gikk ned i løpet av studieperioden. Median latenstid fra distal gastrectomi til stumpcancer-diagnose var 37.6 år, og Billroth 2 var den vanligste rekonstruksjonsmetoden (87.7 %). Sammenlignet med kontrollgruppene var pasienter med stumpcancer oftere menn (83.3 %), eldre på diagnosetidspunktet og ble oftere diagnostisert i tidlig TNM-stadium. En lavere andel pasienter med stumpcancer ble behandlet med perioperativ og/eller palliativ kjemoterapi. Den totale medianoverlevelsen for stumpcancerpasienter var 7.8 måneder, og dette var ikke signifikant forskjellig fra ikke-stumpcancer eller proksimal ikke-stumpcancer. I multivariable analyse var TNM-stadium og alder uavhengige risikofaktorer for død, mens stumpcancer i seg selv var ikke det.

Konklusjoner: Forekomsten av stumpcancer falt i løpet av studieperioden, men tidsintervallet mellom distal gastrektomi og stumpcancer-diagnose var langt. Pasientene med stumpcancer var oftere menn og eldre enn pasienter med annen ventrikkelcancer, men stumpcancer var ikke uavhengig risikofaktor for død, selv etter justering for TNM-stadium og tumorlokalisasjon.

Introduction: Gastric remnant cancer (GRC) has been defined as a distinct clinical entity and is reported to account for 1-8% of all gastric cancers. In the current study we aimed to characterize patients with GRC and their survival in a large Western population-based cohort.

Materials and methods: Retrospective population-based cohort study including 1217 patients diagnosed with gastric adenocarcinoma in Central Norway 2001–2016. GRCs (n=78) were defined as adenocarcinomas arising in the residual stomach after distal gastrectomy and were compared to non-GRC overall (n=1139) and to proximal non-GRC (n=595). Minimum follow-up time was 6 years and 7 months.

Results: 78 (6.4 %) of gastric cancers were GRC. The annual number and proportion of GRC declined during the study period (p=0.003). Median latency from distal gastrectomy to GRC diagnosis was 37.6 years, and Billroth 2 reconstruction was most common (87.7%). Compared to control groups, GRC patients were more frequently males (83.3%), were diagnosed in earlier TNM stages and were older at diagnosis. A smaller proportion of GRC patients received perioperative or palliative chemotherapy. Overall median survival for GRC was 7.8 months, which did not differ from non-GRCs or proximal non-GRC. TNM stage and age were independently associated with mortality, whereas GRC was not.

Conclusions: GRCs declined during the study period, but the latency between distal gastrectomy and GRC diagnosis was long. GRC patients were more often male and older than other gastric cancer patients, but GRC was not independently associated with survival also after adjusting for TNM stage and tumour location.