Postpartum Follow-up of Women with Preeclampsia: Determinants and Barriers A Qualitative Study

Abstract

Bakgrunn: Svangerskapet gir en rekke fysiologiske endringer i gravides organsystemer, og kan derfor betraktes som en kardiometabolsk stresstest. Ved svangerskapskomplikasjoner inkludert preeklampsi (PE), blir denne stresstesten ansett å demaskere kvinner som har forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet. Perioden etter fødselen blir derfor sett på som et vindu hvor tidlig forebygging av framtidig av hjerte- og karsykdom er mulig. Vi mangler imidlertid kunnskap om hvordan kvinner opplever oppfølgingen i det norske helsevesenet etter et svangerskap komplisert av PE. Studiens mål er å utforske kvinnenes erfaringer med, og ønsker for oppfølging postpartum.

Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte telefonintervju med 17 kvinner ved avslutningen av en 6 måneders livsstilsintervensjonsstudie. Deltakerne var 9-20 måneder postpartum og hadde nylig hatt et svangerskap med PE. Dataene ble analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering.

Resultater: Vi identifiserte fem tema som beskriver hvordan kvinner som nylig har hatt PE opplever oppfølgingen postpartum: (1) usikkerhet og frykt, (2) en samtale om livsstil - ikke så vanskelig som man tror, (3) når egen helse ikke prioriteres, (4) motivasjon for livsstilsendringer og (5) når oppfølgingen ikke er systematisert. Kvinnene i vår studie følte seg overlatt til seg selv etter fødselen. De savnet informasjon og kunnskap om PE og hjerte- og karsykdommer i tilknytning til egen fremtidig helse. Manglende kunnskap om sammenhengen mellom PE og fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom, dårlig kvalitetssikring av overgangen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, tilfeldig oppfølging og manglende støtte til livsstilsendringer bidrar til at helsevesenet går glipp av en viktig mulighet for forebygging av hjerte- og karsykdommer i denne gruppen kvinner.

Konklusjon: Funnene i denne studien understreker behovet for en mer systematisk oppfølging av kvinner etter et svangerskap komplisert av PE. Videre forskning er nødvendig for å undersøke om bruk av automatisk innkalling og standardiserte retningslinjer kan forberede oppfølgingen postpartum. Det er også avgjørende å utforske hva helsepersonell anser som viktige barrierer for en god oppfølging med sikte å utnytte muligheten en tidlig demaskering av forhøyet fremtidig hjerte- og karsykdom gir.

Background: Pregnancy causes physiological changes to the maternal organ systems that can be regarded as a cardiometabolic stress test for women. Adverse pregnancy outcomes, including preeclampsia (PE), have been described as a failed stress test and have been consistently linked with increased risk of cardiovascular disease (CVD) later in life. The postpartum period is therefore often regarded as a window of opportunity for CVD risk prevention. However, we lack knowledge about how women with PE experience current postpartum care in the Norwegian health system. The aim of this qualitative study is to uncover women's perspectives and preferences regarding postpartum follow-up.

Methods: Semi-structured telephone interviews were conducted with 17 women at the conclusion of a 6-months lifestyle intervention study. Participants were 9-20 months postpartum and had a recent pregnancy complicated by PE. Data were analyzed using Malterud's systematic text condensation.

Results: We identified five themes that demonstrate how women with recent PE experience postpartum follow-up: (1) fear and uncertainty, (2) a conversation on lifestyle – not as complicated as you might think, (3) when own health is not prioritized, (4) motivation for lifestyle changes, and (5) the follow-up is not systematized. In general, women in our study felt left to themselves postpartum and in search for more knowledge and answers about PE, CVD, and their future health. Lack of knowledge on the association between PE and future CVD risk, poor obstetric-primary care transition, inconsistency of follow-up, and a lack of support for lifestyle changes are factors contributing to missed opportunities for CVD prevention.

Conclusions: Findings from this study highlight the need for a more systematic postpartum follow-up for women after a pregnancy complicated by PE. Further research is required to test the use of automatic invitations and standardized guidelines for postpartum care. Furthermore, exploring health care professionals’ experiences is crucial to ensure their engagement in postpartum care of women after complicated pregnancies.