| dc.description.abstract | I denne kvalitative masteroppgaven undersøker jeg hvordan forholdet og rivaliseringen mellom NTNUs to største campuser, Dragvoll og Gløshaugen er, hvordan den blir opplevd av studentene, men viktigst, hva de ulike årsakene til rivaliseringen er. Hovedfokuset har ligget på bakenforliggende årsaker, men under og etter gjennomføring av de åtte kvalitative dybdeintervjuene ble også kjennetegn ved rivaliseringen samt hvordan studentene kan bli påvirket av den, av interesse. Datamaterialet består av åtte dybdeintervjuer, hvor det er like mange informanter som studerer ved Dragvoll og Gløshaugen.
Oppgaven presenterer gjennom analysen flere mulige årsaksfaktorer til at rivaliseringen og forholdet mellom disse to campusene er slik som det er. Et viktig funn som samtlige informanter kunne stille seg bak var at det er dannet et makthierarki blant studentene på disse to universitetsområdene, hvor Gløshaugen har funnet sin plass på toppen, mens Dragvoll i dette hierarkiet blir sett på som annenrangs. Dette hierarkiet ligger i bunn da andre årsaker for rivalisering kommer frem. Det vektlegges blant annet graden av «muligheter» studiene gir i etterkant av studietiden. Studier på Gløshaugen gir på papiret større muligheter for jobb og god lønn enn det studier på Dragvoll gjør. Gløshaugen har også, gjennom det informantene ytrer, en tendens til å heve seg over Dragvoll blant annet gjennom å hevde at det de gjør er vanskeligere og at det er mer arbeidsomt. Uvitenhet rundt hva som skjer på motsatt campus, og en ditto sterk dannelse av fellesskapsfølelse med de du studerer sammen med trekkes også frem som årsaker til at rivaliseringen har fått grobunn, og opprettholdes.
Oppgavens diskusjonskapittel tilbyr noen nye vinklinger, som forsøksvis skal nyansere funnene fra analysen noe. Her blir analysen diskutert, og det noe svart/hvitt bilde som analysen maler, blir utfordret. Det diskuteres blant annet om interne splittelser og rivaliseringer internt på de ulike campusene. Diskusjonen vier også et delkapittel til den kommende campussammenslåingen, og hvordan denne utviklingen eventuelt kan påvirke den nåværende relasjonen og rivaliseringen som finnes mellom Dragvoll og Gløshaugen. Gjennom oppgaven er kollektiv bevissthet, stigmatisering, og symbolske og sosiale grenser sentrale teoretiske perspektiver som fungerer som støtte da man skal forstå å gi mening til dataen. | |
| dc.description.abstract | In this qualitative master's thesis, I examine what the relationship and rivalry between NTNU's two largest campuses, Dragvoll and Gløshaugen, is like, how it is experienced by the students, but most importantly, what the various reasons for the rivalry are. The main focus has been on underlying causes, but during and after carrying out the eight qualitative in-depth interviews, characteristics of the rivalry and how the students can be influenced by it also became of interest. The data material consists of eight in-depth interviews, where there are an equal number of informants who study at Dragvoll and Gløshaugen.
Through the analysis, the thesis presents several possible causal factors for the rivalry and the relationship between these two campuses. An important finding that all informants could support was that a power hierarchy has formed among the students on these two university campuses, where Gløshaugen has found its place at the top, while Dragvoll is seen as second-rate in this hierarchy. This hierarchy is a foundation as other reasons for rivalry emerge. Emphasis is placed, among other things, on the degree of "opportunities" the studies provide after the study period. On paper, studies at Gløshaugen offer greater opportunities for work and a good salary than studies at Dragvoll do. Gløshaugen also, through what the informants says, tends to rise above Dragvoll, among other things by claiming that what they do is more difficult and that it is more work. Ignorance of what is happening on the opposite campus, and a similarly strong sense of community with those you study with are also cited as reasons why the rivalry has gained ground and is maintained.
The paper's discussion chapter offers some new angles, which should tentatively nuance the findings from the analysis somewhat. Here the analysis is discussed, and the somewhat black/white picture that the analysis paints is challenged. Among other things, internal divisions and rivalries on the various campuses are discussed. The discussion also devotes a sub-chapter to the upcoming campus merger, and how this development may possibly affect the current relationship and rivalry that exists between Dragvoll and Gløshaugen. Throughout the thesis, collective consciousness, stigmatization, and symbolic and social boundaries are central theoretical perspectives that function as support as one must understand how to give meaning to the data. | |
