"Jeg var jo med, men jeg hadde det jo ikke noe bra": En kvalitativ studie av fire unge transpersoners opplevelser i kroppsøvingsfaget

Abstract

Denne studien handler om hvordan fire unge transpersoner har opplevd kroppsøvingsfaget, og hvordan vi kan bruke disse erfaringene til å gjøre kroppsøvingsfaget mer inkluderende. Data har blitt samlet inn ved bruk av semistrukturerte intervju, og er analysert og fremstilt med en fenomenologisk tilnærming, det vil si med fokus på informantene sine opplevde virkeligheter.

Funnene i studien viser at kroppsøvingsfaget slik det har blitt erfart av mine informanter, fortsetter å være et fag med et heteronormativt grunnlag, gjennomført på (de idrettsaktive) guttenes premisser. Garderobesituasjonen og kjønnsdelt undervisning er det som oppleves som verst, og som påvirker opplevelsene i kroppsøvingsfaget i stor grad. Informantene har brukt ulike strategier for å unngå å skifte og dusje sammen med medelever. Dette har fått ulike reaksjoner fra medelevene deres. Én av informantene har blitt utsatt for vold i garderoben på grunn av dette. Felles for alle er det at garderoben er noe av det som i størst grad synliggjør at det er noe annerledes med dem.

Kjønnsdelt undervisning er også noe som oppleves som spesielt problematisk ved kroppsøving. Her må elevene kategorisere seg selv som et kjønn, og risikerer å få negative reaksjoner fra både medelever og læreren. Dette har gjort informantene usikre på seg selv og sine medelever.

Informantene legger i tillegg vekt på fagdidaktiske og pedagogiske prinsipper som klassestørrelse, klassemiljø, relasjoner, variasjon av aktiviteter og elevmedvirkning. Dette synliggjør at det ikke er utelukkende kjønnede kontekster som avgjør informantenes opplevelser i kroppsøvingsfaget. Oppgavens implikasjoner for bedre og mer inkluderende undervisningspraksis er derfor i tråd med prinsipper for god opplæring generelt og vil derfor gjøre kroppsøvingsfaget mer inkluderende for alle elever.

Det finnes i dag for lite forskning på dette fagfeltet. Oppgaven er derfor et bidrag til å synliggjøre at vi trenger mer forskning på dette for å gjøre kroppsøving bedre og mer inkluderende for alle elever. Kjønn og kjønnsmangfold bør også tas inn i lærerutdanningen i større grad, for å gi lærere kompetanse til å møte og inkludere alle elever.

This study examines the experiences of four young transgender individuals in physical education classes and explores how these experiences can contribute to creating a more inclusive physical education curriculum. Data was collected through semi-structured interviews and analyzed using a phenomenological approach, focusing on the participants' lived realities.

The findings of the study indicate that physical education, as experienced by the participants, continues to be grounded in heteronormativity and caters predominantly to the interests and needs of boys who actively engage in sports. The most challenging aspects reported by the participants are the locker rooms and gender-segregated instruction, which significantly impact their experiences in physical education. The participants have employed various strategies to avoid changing and showering with their peers, which have elicited different reactions from their classmates. One of the participants even experienced violence in the locker room because of these circumstances. In all cases, the locker room serves as a space that most prominently highlights their differences.

Gender-segregated instruction is also perceived as problematic in physical education. Students are required to categorize themselves according to their gender, which exposes them to potential negative reactions from both peers and teachers.

Additionally, the participants emphasize the importance of didactic and pedagogical principles such as class size, classroom environment, relationships, activity variation, and student involvement. This highlights that gendered contexts alone do not determine the participants' experiences in physical education. The implications of this study for improved and more inclusive teaching practices align with the principles of effective education in general, thus making physical education more inclusive for all students.

This study contributes to the recognition that further research is needed to enhance physical education and make it more inclusive for all students. Gender and gender diversity should also be integrated more extensively into teacher education to equip educators with the competence to accommodate and include all students.