Show simple item record

dc.contributor.advisorSkjølsvold, Tomas Moe
dc.contributor.advisorJørgensen, Susanne
dc.contributor.authorGotaas, Eline
dc.date.accessioned2023-09-08T17:19:55Z
dc.date.available2023-09-08T17:19:55Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:143154618:31395682
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3088393
dc.description.abstractFor å nå klimamålene planlegges en omfattende omstilling i energisystemene i Norge. Overgangen fra fossile til fornybare energikilder innebærer en mer ukontrollert energitilgang og økt elektrifisering, noe som fører til større press i strømnettet. Høyere fleksibilitet på forbrukersiden av strømnettet vil forminske disse problemene. Dette innebærer at deler av strømforbruket flyttes til tider med ledig kapasitet i strømnettet og tilgjengelig energi. Statsforetaket Enova ønsker å fasilitere dette ved å gi økonomisk støtte til innkjøp av smart strømstyring til boligeiere. Hensikten med tiltaket er å øke etterspørselen etter smart strømstyring slik at denne teknologien etablerer seg på markedet, forbrukere tar den i bruk og fleksibiliteten på forbrukersiden av strømnettet øker. Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke de sosiotekniske konsekvensene av Enova sin støtteordning for utviklingen av smart strømstyring. Studien baserer seg på scriptanalyse av Enova sin informasjonsnettside for støtteordningen og åtte kvalitative intervjuer; en informant fra Enova og 7 forbrukere som har mottatt støtte fra denne støtteordningen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er script og domestisering. I dette forskningsprosjektet finner jeg at Enova forestiller seg at brukere av støtteordningen har økonomisk og teknologisk interesse, samt egen bolig og økonomisk kapital. Dette er også tydelig i utformingen av støtten som er tilpasset denne forestilte brukeren. Informantene i prosjektet passer godt med den forestilte brukeren, men alle forteller at de enten hadde installert eller bestemt seg for å installere smart strømstyring uten støtten. Dette tyder på at støtteordningen til Enova er overflødig for denne brukergruppen. Videre tyder prosjektet på at denne brukergruppen er lite egnet som foregangsforbrukere for en teknologi som skal passe større deler av befolkningen. Flere av systemene til informantene i denne gruppen er komplekse, krever høy kunnskap om teknologi for å kunne ta i bruk og omfatter mer styring enn bare de komponentene Enova anbefaler. Dette medfører at systemene for smart strømstyring risikerer å øke strømforbruket, øke forbruket av smarte komponenter og øke forventningene om komfort i hjemmet. Om det er denne forestillingen om hva smart strømstyring er som fester seg i befolkningen, vil den samlede nytten av smart strømstyring være usikker.
dc.description.abstractTo achieve climate goals, a comprehensive restructuring of the energy systems in Norway is planned. The transition from fossil to renewable energy sources entails a more uncontrollable energy supply and increased electrification. This leads to increased pressure on the electricity grid. Greater flexibility on the consumer side of the power grid will help alleviate these problems. This means that parts of electricity consumption are shifted to times with available grid capacity and available energy. Enova aims to facilitate flexible use of the electricity grid by providing financial support for the purchase of smart power management for homeowners with the purpose to increase demand for smart power management so that this technology will become easily available to potential users. The purpose of this research project has been to analyze the consequences of Enova's support scheme for the development of smart power management. The study is based on a script analysis of Enova's information website for the support scheme and eight qualitative interviews; one informant from Enova and 7 consumers who have received support from this support scheme. The theoretical framework for the task is script and domestication. In this research project, I find that Enova imagines that the users of the support scheme have economic and technological interest, as well as financial capital. This is also evident in the design of the support scheme. The informants in the project fit well with the imagined user, but all state that they had either installed or decided to install smart power management before the support was announced. This suggests that Enova's support scheme is superfluous for this user group. Further, this project finds that this group of consumers is not suitable as pioneering consumers for a technology that should fit larger parts of the population. Several of the systems of the informants in this group are complex, require high knowledge about technology to use, and involve more smart technology than the components Enova recommends. This means that the systems risk leading to increased power consumption, increased consumption of smart components, and increased expectations of comfort. If this perception of what smart power management is becomes established in the population, the overall benefit of smart power management will be uncertain.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ kaste penger inn åpne dører - En fortelling om Enova sin støtteordning for smart strømstyring
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record