Uvanlige boformer

Abstract

I denne masteroppgaven utforsker jeg fenomenet uvanlige boformer og hvordan det senmoderne livet kan forstås ved å studere atypiske boformer og livsstiler. Oppgaven tar for seg motivene bak å velge en atypisk boform, hvilke krav og utfordringer de møter på og hvordan de håndterer spennet mellom å det leve annerledes og å fremdeles være en del av samfunnet. Studien er basert på syv dybdeintervjuer med personer som enten bor eller har bodd på uvanlige måter. Deltakerne har ønsker om å leve nærmere naturen og med enklere fasiliteter – enkle liv. Metodologisk har jeg vært inspirert av etnografien, og har derfor dratt på besøk hjem til de tre av deltakerne som fremdeles bor atypisk. Analysen og diskusjonen baserer seg på teoretisk rammeverk fra Anthony Giddens, Zygmunt Bauman og Hartmut Rosa om individet i senmoderniteten. Teoretikerne er enige om at det senmoderne samfunnet er basert på en logikk om eskalering, akselerasjon og vekst. Bauman beskriver dette som et strukturelt krav om konsum. Rosa introduserer konseptet resonans; at det ikke er kumulativt og at individer blir drevet av et ønske om å oppleve resonans, og at senmoderniteten har appropriert folk sin fornemmelse av hva som vil gi resonans. Disse poengene er nyttige fordi de beskriver erkjennelser deltakerne gjør – for eksempel at de ønsker å avstå fra grotesk konsum eller at de påpeker rollen reklame har i å selge folk en ide om lykke. Giddens sin forståelse av det refleksive individet i det senmoderne samfunnet har bidratt til en forståelse av hvordan personer som bor atypisk reflekterer over sin identitet, sine verdier og sine valg; som normativt avvikende eller ikke. Det individuelle livet i senmoderniteten opererer innenfor visse normative rammer knyttet til bolig og livsstil, og disse normene blir mer tydelige når noen forsøker å bryte med dem.

In this master's thesis, I explore the phenomenon of atypical dwellings and how late modern life can be understood by studying atypical living arrangements and lifestyles. The thesis addresses the motives behind choosing an atypical living arrangement, the demands and challenges they face and how they handle the tension between living differently and still being part of society. The study is based on seven in-depth interviews with people who either live or have lived in unusual ways. The participants have a desire to live closer to nature and with simpler facilities - simple lives. Methodologically, I have been inspired by ethnography, and have therefore visited the homes of the three participants who still live atypically. The analysis and discussion is based on theoretical frameworks from Anthony Giddens, Zygmunt Bauman and Hartmut Rosa on the individual in late modernity. The theorists agree that late modern society is based on an escalatory logic of acceleration and growth. Bauman describes this as a structural demand for consumption. Rosa introduces the concept of resonance; that it is not cumulative and that individuals are driven by a desire to experience resonance, and that late modernity has appropriated people's sense of what will bring resonance. These notions are useful because they describe realizations that participants make - for example, that they want to refrain from grotesque consumption or that they point out the role of media advertising in selling people an idea of happiness. Giddens' understanding of the reflexive individual in late modern society has contributed to an understanding of how people who live atypically reflect on their identity, values and choices; as normatively deviant or not. Individual life in late modernity operates within certain normative frameworks related to housing and lifestyle, and these norms become more apparent when someone tries to break them.