"Nå er det ‘vanlige folk’ sin tur til å bli fattige" - En diskursanalyse av hvordan norske nettaviser fremstiller fattigdom i 2022.

Abstract

Forskningsprosjektet som masteroppgaven utgjør, tar for seg hvilke diskurser om fattigdom som fremstilles i norske medier i 2022. Ønsket om å undersøke dette var et resultat av økt oppmerksomhet rundt temaet på grunn av et økende offentlig ordskifte knyttet til tematikken med bakgrunn i dyrtid, inflasjon som følge av koronapandemien, konflikter i Europa og diskusjoner knyttet til omfordelingspolitikken i Norge (ref. “Vanlige folks tur”). Metoden som benyttes er diskursanalyse, og datamaterialet består av nettavisartikler hentet fra NRK.no, Aftenposten, Adresseavisen, TV2.no, Varden, Verdens Gang (VG), Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB), Morgenbladet, Bergenstidende (BT), Klassekampen og Dagsavisen for å få et mangfoldig innblikk i pressens fremstillinger. Fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv kan pressens valg av diskurser ha betydning for hvordan befolkningen, storsamfunnet og politikere oppfatter, forholder seg til og behandler fattigdom i Norge, og som en fjerde statsmakt kan pressen ha stor innflytelse på behandlingen av samfunnsproblemer. Oppgaven har dermed som mål å gi et øyeblikksbilde av hvordan fattigdomsproblematikken fremstilles i norske nettaviser i 2022.

I analysen av avisartiklene fant jeg at de utvalgte artiklene fremstiller fattigdom via fire diskurser: velferdsstatens ansvar, frivilligheten blir redningen, kulturelle- og sosiale implikasjoner og følelsene tilknyttet fattigdom. Jeg fant minimale forskjeller mellom de fleste avistypene basert på spekteret elite- og populæravis, men fant heller at dagens fattigdomsdiskurs i media i stor grad fokuserer på og nesten konkurrerer om å fremstille det “mest ekte” bilde av denne problematikken ved å ta utgangspunkt i enkelthistorier, konkrete eksempler på hvordan deprivasjonen rammer og hva slags følger den får. Både til grunn for velferdsstatens ansvar og frivilligheten blir redningen ligger en grunnleggende kritikk av det offentliges evne og ønske om å hjelpe de fattige. I kulturelle- og sosiale implikasjoner pekes det på trekk som kjennetegner den relative fattigdommen og hvordan gruppen rammet av denne frarøves deltakelse i fritidstilbud, ferier, bursdagsfeiringer og høytidsfeiringer. Opplevelsen av å ikke kunne delta på slike ritualer og aktiviteter medfører skam og ensomhet, to følelser som var svært gjentakende i følelsene tilknyttet fattigdom. Basert på funnene argumenterer jeg for at avisartiklene forsøker å være autentiske, “tett på” de rammede og virkelighetsnære og at det slik blir ekstra viktig å være observant og var på at artiklene fremdeles bare en fremstilling av virkeligheten, og ikke speiler den.

In the master thesis I examine the discourses surrounding poverty that are presented in Norwegian media in 2022. This comes in the wake of an increasing public discourse on the topic, stemming from "expensive times" (“dyrtid”) caused by inflation due to the COVID-19 period, conflicts in European countries, and discussions related to redistributive policies in Norway. To approach this topic, I will use discourse analysis as my methodological and theoretical framework. The data consists of online newspaper articles from NRK.no, Aftenposten, Adresseavisen, TV2.no, Varden, Verdens Gang (VG), Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB), Morgenbladet, Bergenstidende (BT), Klassekampen and Dagsavisen. Through discourse analysis, which has its roots in social constructivism, I hope to shed light on the ways in which the media's representation of poverty and its causes can shape public opinion and policy decisions. The media's choice of discourses in their representations of poverty and the issues surrounding it can have an impact on how the Norwegian population, politicians, and society perceive, relate to, and address the phenomenon of poverty in Norway. As the fourth estate, the press can therefore have a significant influence on how various societal issues are addressed, and I therefore see it as relevant to present a snapshot/case study of a phenomenon that has changed and become increasingly discussed and brought up in the Norwegian society.

In the analysis of the newspaper articles, I identified four discourse representations that the articles used to portray poverty: the welfare state's responsibility, volunteering as the solution, cultural and social implications, and the emotions associated with poverty. I found minimal differences between most types of newspapers based on the spectrum of elite and tabloid/popular newspapers, but rather that the current discourse on poverty in the media largely focuses on and competes to present the "most authentic" picture of this issue by using individual' stories, concrete examples of how deprivation affects people, and what consequences it has. Both the welfare state's responsibility and volunteering as the solution are based on fundamental criticism of the government's ability and willingness to help the poor. The cultural and social implications point to features that characterize relative poverty and how the group affected by this is deprived of participating in leisure activities, vacations, birthday celebrations, and holiday celebrations. The experience of not being able to participate in such rituals and activities leads to shame and loneliness, two emotions that were highly recurring in the emotions associated with poverty. Based on the findings, I argue that newspaper articles attempt to be authentic, "close to" the affected individuals and realistic, and because of that it becomes increasingly important to be observant and aware that these articles are still just a representation of reality and do not necessarily mirror it.