Å leve mens du dør og dø mens du lever: En hermeneutisk-fenomenologisk undersøkelse av hvordan døende forstår døden

Abstract

Den psykologiske forskningen på dødsrelaterte spørsmål har vært mangelfull. Mot slutten av forrige århundre var det en interesse for hvordan barn forstår døden, og hvordan deres dødsforståelse overlapper med Piaget sine stadier for kognitiv utvikling. Det har blitt foreslått kognitive underkomponenter av et «modent» dødskonsept. I denne forskningstradisjonen blir barns forståelse av døden sammenlignet med voksnes, og det antas at voksne har en «moden» forståelse av døden. Forskningen på hvordan voksne faktisk forstår døden er imidlertid begrenset. Denne hovedoppgaven undersøker hvordan voksne som står i et nært forhold til døden forstår sin situasjon. Hovedoppgaven er en empirisk undersøkelse av spørsmålet: ‘Hvordan forstår to døende døden?’ og en teoretisk utforskning av spørsmålet: ‘Hva er en moden forståelse av døden?’. Jeg har samarbeidet med Avdeling for Lindrende Behandling ved Øya Helsehus i Trondheim og intervjuet to menn som var innlagt på avdelingen. Det ene intervjuet varte i omtrent 1 time og 20 minutter, og det andre intervjuet varte i omtrent 2 timer og 20 minutter. Intervjuene var ustrukturerte (uten intervjuguide) og ble tatt opp med lydopptaker. Opptakene ble transkribert og tolket ut fra en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. De teoretiske perspektivene som vektlegges i oppgaven er Emmy van Deurzen sin modell om eksistensens fire dimensjoner og Martin Heideggers beskrivelser av væren-i-verden, Seinkönnen (værensmulighet) og væren-til-døden. Diskusjonen dreier seg omkring hvordan modenhet konseptualiseres i psykologisk forskning, og hva eksistensiell modenhet kan innebære. Prosjektet er vurdert og godkjent av Regional Etisk Komité (REK) og Norsk Senter for forskningsData (NSD).

The psychological science concerning death-related questions has been sparse. In the late 1900s, there was some interest in examining children’s conception of death, and how their understanding correlated with Piagetian stages for cognitive development. Cognitive components of a “mature” concept of death has been suggested. Science in this tradition has compared children’s conception of death with that of adults, and it is often assumed that adult’s conception of death is “mature”. However, the scientific examination of adults conception of death is sparse. The thesis examines how adults with a close relationship with death understands their situation. The thesis examines the empirical question: ‘How does two men in a terminal phase understand death?’ and a theoretical exploration of the question: ‘What is a mature understanding of death?’. I have collaborated with the communal palliative care unit in Trondheim and interviewed two men hospitalized in the unit. One interview lasted for about 1 hour and 20 minutes, and the other interview lasted for about 2 hours and 20 minutes. The interviews were unstructured (without interview guide) and tape-recorded. The tapes were transcribed and interpreted within a hermeneutic-phenomenological framework. The theoretical perspectives informing the thesis is Emmy van Deurzens model of existence on four dimensions and Martin Heideggers descriptions of being-in-the-world, Seinkönnen and being-towards-death. The discussion circles around how maturity is conceptualized in psychological research, and what existential maturity can encompass. The project is examined and approved by the Norwegian ethical committees REK and NSD.