| dc.description.abstract | Som en av de mest betydningsfulle primærprodusentene i havet, frigjør tang og tare betydelige mengder organisk karbon under vekst og nedbrytning. Likevel er det lite kunnskap om forholdet mellom de biologiske og kjemiske prosessene under fiksering av karbon med tang og tare. Ved å øke kunnskapen om disse prosessene kan tareoppdrettere optimalisere plasseringen av lokalitetene sine. På den måten vil man få økt mulighetene for karbonbinding, i tillegg øke de økonomiske mulighetene som oppstår gjennom høstet biomasse.
Denne studien undersøker produksjonen og nedbrytningen av partikulært organisk karbon frigjort fra S. latissima i to ulike tidsperspektiv: (1) Gjennom et kortvarig (4 dager) mesokosmisk produksjonseksperiment ble tilgjengeligheten av sollys brukt til å undersøke hvordan POC påvirker det nærliggende økosystemet. (2) Gjennom et langvarig (188 dager) inkubasjonseksperiment ble ulike temperaturer (4°C og 10°C) brukt til å undersøke hvor nedbrytbart det frigjorte partikulære organiske karbonet var på dag 0, 5, 10, 15, 30, 60, 94, 158 og 188. Produksjonen av partikulært organisk karbon for lys- og mørkebehandlinger var henholdsvis 303-1384 µg Karbon (g-1 tørrvekt d-1) og 310-799 µg Karbon (g-1 tørrvekt d-1) og viste sterke korrelasjoner mellom opptaket av oppløst uorganisk karbon, økningen av pH og økningen av oppløst oksygen. Det langvarige nedbrytingseksperimentet viste etter 188 dager at 5.2% av det frigjorte partikulære organiske karbonet fra produksjonseksperimentet var motstandsdyktig ved 10 °C og 6.5% ved 4 °C.
Disse funnene støtter tang og tares betydning når det gjelder å bidra med organisk karbon til det nærliggende økosystemet. I tillegg viser det dens viktige rolle i den biologiske karbonpumpen, samtidig som funnene understreker hvor viktig tang og tare er som en buffer mot havforsuring. Likevel er det betydelige kunnskapshull innenfor feltet, som må utforskes med standardiserte metoder for å bedre forstå deres rolle i CO2-binding. | |
| dc.description.abstract | As one of the most important primary producers in the ocean, seaweed releases significant amounts of organic carbon during growth and decomposition. However, little is known about the relationship between the biological and chemical processes during the fixating of carbon with seaweed, both in temporal and spatial scales. By increasing the knowledge on these processes, farmers could position their farms in the most favourable conditions to increase carbon sequestration possibilities, on top of economic opportunities already brought through products from the harvested biomass.
This study investigates the production and bioavailability of particulate organic carbon (POC) released from S. latissima in two temporal scales: (1) Through a short-term (4 days) mesocosm production experiment, light availability was used to examine how POC impacts the adjacent ecosystem. (2) Through a long-term (188 days) incubation experiment, different temperatures (4°C and 10°C) were used to examine how bioavailable the released POC was on day 0, 5, 10, 15, 30, 60, 94 158 and 188. POC production for light and dark treatments was 303-1384 µg C (g-1 DW d-1), and 310-799 µg C (g-1 DW d-1), respectively, and revealed strong correlations between the uptake of dissolved organic carbon (DIC), the increase of pH, and the increase of dissolved oxygen (DO). After 188 days of biodegradation, 5.2% of released POC from production experiment were recalcitrant POC (RPOC) in 10°C and 6.5% in 4°C.
The findings support S. latissima’s importance in contributing organic carbon to the surrounding ecosystem, playing an important part in the biological carbon pump, and acting as a buffer against ocean acidification. Nonetheless, significant knowledge gaps need to be addressed with standardized methods to better understand the contributions of cultivated seaweeds to the recalcitrant carbon pool, and its role in CO2 sequestration. | |
