State Formation in Northern and Southern Italy, 900-1200 AD: A comparative Study Applying IR-theory to the Historical State Formation Literature

Abstract

Statsdannelsen av det historiske "Italia" har tidligere vært et felt som har blitt oversett av historikere og samfunnsvitere. Hvorfor de nordlige delene forble fragmenterte og utviklet et bystats-system med en stor grad av autonomi, mens de sørlige delene ble forent til et kongedømme, er derfor et spørsmål som hittil ikke har blitt godt nok besvart. I forsøket på svare på dette spørsmålet argumenterer jeg for at den tradisjonelle litteraturen innen statsdannelse kan forbedres. Dette er spesielt relatert til dens forståelse av konflikt. Når man prøver å forklare forskjellene mellom den nordlige og sørlige delen av det "historiske Italia", blir det tydelig at det er behov for et IP-perspektiv. Denne oppgaven søker å forbedre den eksisterende forståelsen ved å inkludere IP-konseptet balansering. Enkelt forklart referer dette konseptet til evnen til å utvikle militær styrke mot en oppfattet trussel.

For å forklare forskjellen i utfall mellom de nordlige og sørlige delene, bruker denne oppgaven et "most similar systems design". Tidsperioden 900-1200 vil bli undersøkt ved bruk av prosess-sporing, for å teste hvorvidt denne nye teoretiske forståelsen kan forklare forskjellene i utfall.

Jeg finner at forskjellen i statsdannelse mellom den nordlige og sørlige delen kan forklares av deres forskjeller innen balansering. De politiske enhetene i nord klarte å balansere mot trusselen fra det Tysk-romerske riket i det 12. århundre, og slik preservere rettigheter for videre utvikling av autonomi. De politiske enhetene i sør, på den andre siden, klarte ikke å implementere en suksessfull balanseringsstrategi, og ble derfor forent til Kongedømmet i Sicilia av de invaderende Normannerne innen tidlig 1100-tall.

Fra et teoretisk perspektiv Viser de empiriske funnene at det er stort potensial i å inkludere dette IP-perspektivet i den tradisjonelle statsdannelseslitteraturen. Slik en analyse bringer et nytt perspektiv, som fører med seg muligheten for å trekke nye slutninger innenfor den historiske utviklingen av statsdannelse.

The state formation of the historical "Italy" has previously been a neglected area of study for both historians as well as social scientists. Why the northern parts would come to remain fragmented and develop into a system of city-states with a large degree of autonomy, while the southern parts were unified into a centralized kingdom, is therefore a question which has hitherto not been adequately answered. In attempting to answer this question, I argue that the theoretical explanations of the traditional state formation literature can be improved upon. This is especially related to the understanding of conflict. When trying to explain this divergence between the northern and southern parts of the "historical Italy", it becomes clear that there is a need for an inclusion of an IR-perspective. The thesis sets out to better the existing understandings by including the IR-concept of balancing. In its simplest form, this concept refers to the ability to develop military strength against a perceived rising opposition. To explain the difference in outcome between the northern and southern parts, the thesis utilizes a most similar systems design. The time period of 900-1200 will be examined through process tracing, to test whether this new theoretical understanding can provide explanations to the differences in state formation. I find that the differences in state formation between the northern and southern parts of the “historical Italy” largely can be explained by the differences in their balancing efforts. The political entities in the northern parts managed to successfully balance against the threat of the Holy Roman Empire in the 12th century, thus preserving rights needed for further development in the direction of more autonomy. The political entities in the southern parts, on the other hand, did not manage to successfully implement balancing and therefore were unified into the Kingdom of Sicily by the invading Normans by the early 12th century. From a theoretical point of view, the empirical findings shows that there is major potential in including this IR-perspective into the traditional state formation literature. Such an analysis provides a new perspective, bringing with it the possibility for new inferences to be made regarding the historical development of state formation.