| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan unge kvinnelige fotballspillere erfarer og beskriver relasjonen med sin trener, og hvordan trener-utøver forholdet blant annet påvirker treningsprosessen og spillernes ferdighets- og prestasjonsutvikling.
For å belyse trener-utøver relasjonen er det teoretiske rammeverket basert på 3C-modellen gjennom de tre sentrale begrepene: nærhet, forpliktelse og komplementaritet, samt «de 4 I-ene» innenfor transformasjonsledelse. Disse består av idealisert innflytelse, inspirerende motivasjon, individuell støtte og omtanke, og intellektuell stimulering.
Dette er en kvalitativ studie. I dette forskningsarbeidet ble det utført seks kvalitative dybdeintervjuer med en delvis strukturert tilnærming av kvinnelige fotballspillere. Dataen som har blitt generert i løpet av forskningsprosessen, er analysert med utgangspunkt i Braun og Clarkes tematiske analysemetode.
Flere av spillerne opplever at de ikke har et spesielt nært forhold til treneren sin. Det trekkes frem tre sentrale årsaker til det: spillernes personlighet, unaturlig å ha et åpent og nært forhold til treneren, og trenerens mannlige kjønn. Alle spillerne forteller om en trener som viser stort engasjement og forpliktelse, og som legger ned mye tid og innsats i jobben sin. Samarbeidet med treneren fungerer ifølge spillerne godt, som i stor grad handler om at treneren er faglig dyktig i å gi tilbakemeldinger og instruksjoner. Spillerne har ulike opplevelser knyttet til kommunikasjonen med treneren. Noen forteller å ha en god og åpen kommunikasjon med ham, mens andre erfarer å ha lite kontakt med treneren. Samtidig forteller spillerne at de har tillit og respekt for treneren, som er knyttet til at de stoler på hans faglige kunnskaper. Treneren er også flink til å motivere, og spillerne motiveres av at treneren stiller krav og har forventninger til dem. Ifølge spillerne er ikke empati eller omsorg noen av hans fremste kvaliteter som trener, selv om de tenker han er støttende. Treneren legger også opp til å utvikle selvstendige utøvere, der det meste utenfor den organiserte treningen styres av spillerne selv. Spillerne peker på en tryggere og tettere relasjon med treneren som den største utviklingen og endringen i deres forhold. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this study is to examine how young female football players experience and describe their relationship with their coach, and how the coach-athlete relationship, among other factors, influences the training process and the players’ skill and performance development.
To illuminate the coach-athlete relationship, the theoretical framework is based on the 3C model, through the three central concepts of closeness, commitment and complementarity, as well as the “4 I’s” within transformational leadership, consisting of idealized influence, inspirational motivation, individualized consideration and care, and intellectual stimulation.
This is a qualitative study. In this research work, six qualitative in-depth interviews were conducted with a partially structured approach of female soccer players. The data generated during the research process has been analysed using Braun and Clarke’s thematic analysis method.
Several of the players experience that they do not have a particularly close relationship with their coach. Three key reasons are highlighted for this: the players’ personality, it feels unnatural to have an open and close relationship with the coach, and the coach’s male gender. All the players talk about a coach who shows great commitment and dedication, and who puts a lot of time and effort into his job.
According to the players, the collaboration with the coach works well, largely due to the coach’s professional competence in giving feedback and instructions. The players have different experiences related to communication with the coach. Some tell of having a good and open communication with him, while others experience having little contact with the coach. At the same time, the players say that they have trust and respect for the coach, which is linked to them trusting his professional knowledge. The coach is also good at motivating, and the fact that the coach setting requirements and having expectations for them motivates the players. According to the players, empathy or care are not some of his main qualities as a coach, although they find him supportive. The coach also aims to develop independent athletes, where the players themselves manage most of the activities outside of organized training. The players point to a safer and closer relationship with the coach as the biggest development and change in their relationship. | |
