dc.contributor.advisor | Stafne, Signe Nilssen | |
dc.contributor.advisor | Nilsen, Tom Ivar Lund | |
dc.contributor.author | Tærud, Therese Øverhagen | |
dc.contributor.author | Høgli, Kristine | |
dc.date.accessioned | 2023-07-25T17:19:14Z | |
dc.date.available | 2023-07-25T17:19:14Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:147064819:44763614 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3081326 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Introduksjon: Svangerskapsdiabetes (GDM) er en vanlig svangerskapskomplikasjon, og er
forbundet med økt risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel. Hensikten med
denne hovedoppgaven er å undersøke den uavhengige og sammenhengende effekten av fysisk
aktivitet/trening og kroppsmasseindeks (KMI) før svangerskapet på mors blodsukker og
risikoen for å utvikle GDM.
Materiale og metode: Data fra tre norske studier; to randomiserte kontrollstudier og en
kohortstudie ble slått sammen og analysert. Studiepopulasjonen var 1909 gravide fra ulike
deler av Norge, både sør-, vest- og sentrale deler, inkludert hovedstaden Oslo. De to
randomiserte kontrollstudiene fant ingen signifikant effekt av livsstilsintervensjoner (trening)
på GDM-forekomst sent i svangerskapet.
Resultater: Vi fant at selvrapportert fysisk aktivitet og trening før svangerskapet ikke var
assosiert med økt maternelt blodsukker og forekomst av GDM sent i svangerskapet. Vi fant
imidlertid en sterk sammenheng mellom overvekt før svangerskapet og høyere blodsukker hos
mor og forekomst av GDM. Dette var også til stede hos overvektige kvinner som rapporterte å
være fysisk aktive.
Konklusjon: Denne analysen av tre norske prospektive studier viser ingen klar sammenheng
mellom fysisk aktivitet før svangerskapet og maternell hyperglykemi eller diagnose av GDM i
en lavrisikogruppe av etnisk norske kvinner. Resultatene tyder imidlertid på at overvekt før
svangerskapet er en risikofaktor for å utvikle hyperglykemi og GDM. Denne informasjonen er
viktig når man gir råd til kvinner som planlegger å bli gravide. Studien støtter også bruken av
blodsukker som en kontinuerlig variabel i stedet for insidens av GDM. Ytterligere forskning
med bruk av validerte spørreskjemaer eller objektive målemetoder er nødvendig for å fullt ut
utforske sammenhengen mellom prekonsepsjonell fysisk aktivitet og trening, og
blodsukkernivåer under svangerskap, både hos kvinner med høy og lav risiko for GDM. | |
dc.description.abstract | Introduction: Gestational diabetes mellitus (GDM) is a common complication of pregnancy,
associated with increased risk of pregnancy complications and adverse pregnancy outcomes.
This master thesis aims to examine the independent and joint effect of prepregnancy physical
activity/exercise and body mass index (BMI) on maternal blood glucose levels and the risk of
developing GDM.
Materials and method: In our analysis we combined data from three different studies: two
randomized controlled trials and one cohort study. The two randomized controlled trials of
lifestyle interventions (exercise) found no significant effect on GDM incidence in late
pregnancy. A total of 1909 women with complete data was included in the analysis. Women
were from different parts of Norway, both southern, western, and central parts, including main
capital Oslo.
Results: We found no significant association between self-reported prepregnancy physical
activity and exercise and higher maternal blood glucose and incidence of GDM in late
pregnancy. However, we found a strong association between prepregnancy overweight and
higher maternal blood glucose and incidence of GDM. This was also present in overweight
women who reported being physically active.
Conclusion: This analysis of three prospective Norwegian studies shows no clear association
between prepregnancy physical activity/exercise and maternal hyperglycemia or diagnosis of
GDM in a low-risk group of ethnic Norwegian women. However, our results confirm the
strong relationship between prepregnancy overweight and increased risk of developing
hyperglycemia and GDM. This information is important when counselling women planning a
pregnancy. Additionally, the study supports the use of blood glucose as a continuous variable
instead of incidence of GDM. Further research using validated questionnaires or objective
methods is needed to fully explore the associations between preconceptional physical activity
and exercise on blood glucose levels during pregnancy, including both groups of high and low
risk women. | |
dc.language | eng | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Preconceptional Physical Activity and Body Mass Index in Relation to Gestational Blood Glucose and Diabetes | |
dc.type | Master thesis | |