ROBEK-lista som ansvarliggjøringsverktøy i norsk lokalpolitikk: En analyse av økonomisk stemmegivning og ansvarliggjøring i norske ROBEK-kommuner mellom 1999 og 2003

Abstract

Mens mye forskning studerer hvordan politikernes økonomiske prestasjoner på det nasjonale nivået påvirker velgernes støtte til de sittende politikerne, er det mindre forskning som viser hvordan dette gir seg utslag på lokalt nivå. Derfor brukes den norske ROBEK-lista som case i denne oppgaven for å studere hvordan velgerne responderer på informasjonen ROBEK-lista gir dem om kommunens makroøkonomiske situasjon og lokalpolitikernes kompetanse når det kommer til økonomistyring. ROBEK-lista ble innført i 2001 og data fra Lokalvalgsundersøkelsen i 1999 og 2003 benyttes ettersom en observert forskjell mellom disse årene styrker resultatenes interne validitet og taler for at vi faktisk måler effekten av ROBEK og ikke andre forhold ved kommunene som er oppført på ROBEK-lista.

Mens litteraturen om økonomisk stemmegivning skaper en teoretisk forventning om at en negativ økonomisk utvikling skal gi seg utslag på stemmegivningen ved at velgerne straffer de sittende politikerne ved valg, finner jeg ingen slik ROBEK-effekt på oppslutningen om den sittende ordførerens parti. Derimot viser analysene at denne ROBEK-effekten i større grad kommer til syne i velgernes lavere tillit til lokale politiske aktører, lavere sannsynlighet for å gi en positiv vurdering av lokalpolitikernes kompetanse og lavere tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet. Mens jeg ikke finner noen ROBEK-effekt på stemmegivning i tråd med de teoretiske forventningene, viser analysene en negativ ROBEK-effekt på tillit til ordføreren, kommunestyret og lokalpolitikerne – innbyggerne i ROBEK-kommuner har mindre tillit til lokalpolitikerne enn individer som ikke bor i en ROBEK-kommune. Til tross for en sterk statlig styring av kommuneøkonomien og at en ROBEK-oppføring innebærer en enda sterkere statlig styring av kommuneøkonomien, finner jeg ikke bevis for at en ROBEK-oppføring får konsekvenser for oppslutningen om eller tilliten til regjeringspartiene på nasjonalt nivå.

Et overraskende funn er at det er de minst politisk interesserte sin tillit til ordføreren som i størst grad påvirkes av informasjonen ROBEK gir om kommunens økonomiske situasjon. De mest politisk interesserte innbyggerne, som man skulle kunne anta brukte informasjonen ROBEK-lista gir om kommunenes økonomiske situasjon til å straffe lokalpolitikerne, synes overraskende nok å ha mer tillit til ordføreren. Det er verdt å merke seg hvordan den lavere politiske tilliten og tilfredsheten med tjenestetilbudet i ROBEK-kommuner ikke nødvendigvis omsettes til lavere oppslutning om den sittende ordførerens parti. Dette er et funn som strider med tidligere forskning og det underliggende argumentet i litteraturen om økonomisk stemmegivning.

Previous research shows how the support for the incumbent politicians is affected by the politicians’ economic performance and the economic development, however, there is less research on how these trends manifest themselves at the local level. The Norwegian ROBEK register, Register for State Review and Approval of Financial Obligations, is used as a “case” in this paper to examine how voters respond to the information that the ROBEK register provides about the municipality’s macroeconomic situation and the local politicians’ competence regarding financial management. The ROBEK register was introduced by the national government in 2001, and data from the Local Election Survey in 1999 and 2003 are being used to observe the difference between the political behaviour before and after the introduction of the ROBEK. An observed difference between these two years increases the internal validity of the results and suggests that I am measuring the effect of the ROBEK list and not other characteristics with the ROBEK municipalities.

In contrast to the literature in the research field of economic voting which expects that a negative economic development should manifest itself in voting behaviour and decreased support for the incumbent politicians, the regressions done in this thesis finds no such ROBEK effect on the support for the incumbent mayor’s party. However, the analyses find that the ROBEK effect manifests itself in the voters’ lower levels of trust in the political actors, the evaluation of the politicians’ competence and capability to govern the municipality, and the satisfaction with the public service provision. The analyses show a negative ROBEK effect on trust in the mayor, the municipal council, and the local politicians in 2003 – residents in the ROBEK municipalities have less trust in local politicians than individuals who do not reside in a ROBEK municipality. Despite a strong central governing of the financing of the Norwegian municipalities and the fact that being listed in the register results in even stronger government control over the municipality’s finances, there is no evidence of a ROBEK effect on the support or trust levels for the incumbent politicians at the national level.

An unexpected discovery is that the residents who classify themselves as less interested in politics are the ones whose trust is most affected by the information provided by the ROBEK register. Surprisingly, the most politically interested residents, who would be expected to have the best foundation to use the information provided by the ROBEK register to hold the politicians accountable, seem to have more trust in the mayor. Another important finding is that lower political trust and satisfaction with the public service provision in the ROBEK municipalities do not necessarily translate into lower support for the incumbent mayor`s party. This finding contradicts previous research and the underlying argument in the literature on economic voting.