| dc.description.abstract | De siste årene har andelen ungdommer som organiserer seg i russegrupper i forbindelse med russefeiringen økt betraktelig. I denne kvalitative undersøkelsen utforsker jeg hvordan vi kan forstå fellesskap innad i – og forhold mellom – ulike russegrupper. Ni dybdeintervjuer med ungdommer danner utgangspunktet for å finne svar på hvilke sosiale formål deltakelse i russegrupper tjener individet med, hvordan russen opplever fellesskapet innad i sin egen gruppe, hvordan informantene ser sin egen russegruppe i relasjon til andre russegrupper, og hva som skal til for å kvalifisere til medlemskap i ulike grupper.
I analysen tydeliggjøres det hvordan planleggingen opp imot – og de mange festene i forkant av – selve russefeiringen, bidrar til å bygge en felles gruppeidentitet og forsørger medlemmene med et sosialt sikkerhetsnett. Dette analyseres gjennom Émile Durkheims (1912/2001) studier av det religiøse fellesskapet i australske totemstammer. Videre identifiserer jeg hvordan mange ungdommer til tross for mange måneder med fellesskapsbygging opplever samholdet i gruppen sin som noe oppskrytt. Gjennom Erving Goffmans (1959/1992) teori om selvpresentasjon analyseres det hvordan gruppene i jakten på sosial status spiller ut en fellesskapsopptreden i møte med omverdenen. I forlengelsen av dette har jeg utviklet begrepet iscenesatt kollektiv effervesens; et krysningspunkt mellom Durkheims og Goffmans begrepsapparat, for å belyse hvordan den tilsynelatende sterke fellesskapsopplevelsen i russegruppene kan forstås som sosialt forventet og ikke nødvendigvis tilstedeværende. Gjennom Michèle Lamonts (1992, 2000) begrep om grensearbeid belyser jeg hvordan russegrupper plasserer seg selv og andre i et sosialt hierarki, gjennom å søke nærhet til eller å distansere seg fra andre grupper, og på denne måten styrker opplevelsen av en felles identitet i egen gruppe.
Oppgaven gir samlet sett et innblikk i hvordan russegruppene både bidrar til å skape opplevelser av tilhørighet og samhold gjennom årene på videregående, men også hvordan dette samholdet for mange kan kjennes kunstig, og bidrar til å forsterke en opplevelse av utenforskap for de som ikke ble en del av en gruppe. | |
| dc.description.abstract | In recent years, the amount of young people who organize themselves in groups, in connection to the Norwegian graduation celebration of upper secondary school, has increased considerably. In this qualitative study, I investigate how we can understand community within – and relationship between – different groups. Nine in-depth interviews with youths form the foundation for finding answers to what social purposes participation in a group serves the individual, how the individuals experience their own community, how the informants see their own group in relation to other groups, and what it takes to member in various groups.
In the analysis, it is made clear how the planning – and the many parties in advance of the graduation celebration itself – help to build a common group identity and provide the members with a social safety net. This is analysed through Émile Durkheim's (1912/2001) studies of the religious community in Australian totem tribes. Furthermore, I identify how many young people, despite many months of creating fellowship, experience the unity in their group as somewhat overrated. Through Erving Goffman's (1959/1992) theory of self-presentation, it is analysed how the groups in the pursuit of social status play out a community performance. As an extension of this, I have developed the term "staged collective effervescence"; a point of intersection between Durkheim's and Goffman's conceptual apparatus, to illuminate how the apparently strong community experience in the groups can be understood as socially expected and not necessarily present. Through Michèle Lamont's (1992, 2000) concept of boundary-work, I illuminate how the groups place themselves and others in a social hierarchy, by seeking closeness or distance from other groups, and in that way strengthen the experience of a common identity in their own group.
Overall, the assignment gives an insight in how the groups contribute both to creating experiences of belonging and togetherness over the years at upper secondary school, but also how this togetherness can feel artificial for many and reinforce an experience of outsiderness for those who did not become part of a group. | |
