In the Aftermath of Terrorism: Individual trauma, sociopolitical reactions and institutional response

Abstract

Norsk sammedrag Når terror rammer kan dette få helsemessige og politiske konsekvenser, på både individ- og samfunnsnivå. Vi mangler imidlertid fremdeles kunnskap både om hvordan befolkningen reagerer når terroren rammer og om hvordan land best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep.

Gjennom å kombinere tilnærminger fra helseforskning og statsvitenskap, samt kvantitative og kvalitative metoder, hadde denne avhandlingen som hensikt å fremskaffe ny empirisk kunnskap om reaksjoner og responser til terrorhandlinger. Mer spesifikt undersøkte jeg i hvilken grad terrorangrep etterfølges av psykologiske reaksjoner i ulike grupper av befolkningen, og hvorvidt det er sosiopolitiske implikasjoner av dette. Dette ble først gjort på befolkningsnivå ved å studere kontakter med legevakt grunnet psykiske sykdommer og plager i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet i 2011. Resultatene viser at det var en økning i kontakter med legevakt grunnet psykiske plager rett etter angrepene. Økningen var imidlertid mer utpreget i enkelte befolkningsgrupper. For å forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiopolitiske reaksjoner, ble det også studert hvordan det å være direkte eksponert for et terrorangrep påvirker institusjonell tillit. Gjennom en sammenligning av intervjudata fra overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 og befolkningsdata for den generelle norske befolkningen, fant vi en sammenheng mellom psykiske helseplager og lavere institusjonell tillit hos de direkte berørte. Samtidig fant vi at de direkte berørte ikke nødvendigvis har lavere institusjonell tillit enn den generelle befolkningen.

I tillegg ble det undersøkt hva som former og karakteriserer myndighetenes respons til helsekonsekvenser som følger av terrorangrep, ved hjelp av dokumentanalyse av planer og retningslinjer for helseoppfølging etter terror i Norge, Frankrike og Belgia. Her viser funnene at tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging etter terror varierte mellom de studerte landene, til tross for at det eksisterer internasjonale retningslinjer. Våre funn tyder på at karakteristikker ved det politiske systemet, helsesystemet i hvert av landene, landenes ulike erfaringer med terror fra tidligere, samt det internasjonale kunnskapsgrunnlaget for hva som utgjør anbefalt praksis, er viktige i utformingen av et lands tilnærming til helseoppfølging etter terror.

Terrorangrep er mulige helsetrusler, som samtidig er politiske handlinger med politiske konsekvenser. For å øke vår forståelse av hvordan terrorangrep påvirker oss som samfunn og individer, og hvordan vi best kan forberede oss til å håndtere dem, er en integrering av helse- og statsvitenskapelig forskning nyttig.

English summary Terrorism represents a recurring threat to our societies that has consequences for health and politics at both individual and societal levels. However, more knowledge is needed to understand how the population is affected when terrorism occurs, and how states best can prepare to handle the consequences.

Through combining insights from political science and health research, as well as quantitative and qualitative methods, the aim of this thesis was to generate new empirical knowledge on reactions and responses to acts of terror. More specifically, I investigated if terrorist attacks are followed by psychological reactions in the population, and what socio-political implications of this may be. This was first approached at the population level through studying contacts with emergency primary care due to psychological disorders or concerns following the terrorist attacks in Norway, 2011. The results indicated an overall increase in contacts straight after the attacks, although this effect was more evident in specific groups of the population. The link between terror exposure and socio-political reactions was further explored by studying how direct exposure to terrorism affects institutional trust. Through comparison of interview data from survivors of the terrorist attack at Utøya in 2011 and data from the general population, it was revealed that mental health concerns among directly affected individuals were associated with lower institutional trust, but that direct exposure to terrorism not necessarily implies lowered institutional trust.

Additionally, it was investigated what shapes and characterizes the governmental responses to health reactions in the population after terror attacks, through document analysis of plans and guidelines for health contingency in Norway, France and Belgium. The findings show that the approach to health and psychosocial follow-up after terrorism varied between the three countries, despite the existence of international guidelines. Our findings suggest that characteristics of political and healthcare systems, previous experiences with terror, as well as the international knowledge base of best practices, all are important in shaping the chosen approach to health contingency in relation to terrorism.

Terrorist attacks are concurrent health threats and political actions with political consequences. To increase our understanding of how terrorist attacks affect us as societies and individuals, and how we best can prepare to handle such events, an increased integration of health and political science research is warranted.