En sammenligning av elevers og læreres opplevelser med vurdering i kroppsøving

Abstract

Sammendrag Hensikt: Vurdering av elever i kroppsøving baseres i stor grad på lærernes profesjonelle skjønn. Dette har ført til ulike vurderingspraksiser i faget. En forutsetning for læringsfremmende vurdering er at elevene kjenner til læringsmål og vurderingskriterier i faget, og at elever og lærere har samme forståelse av hva som kreves i faget. Tidligere kvalitativ forskning har i liten grad sett på samsvaret mellom elever og læreres oppfatninger av vurdering i faget. I lys av tidligere forskning og den nye læreplanen av 2020 vil denne studien derfor sammenligne elev- og lærerperspektivet rundt tematikken.

Metode: For å se på samsvaret mellom elever og læreres opplevelser av vurdering i kroppsøving kombineres semistrukturelle intervju av kroppsøvingslærere med fokusgruppeintervju av deres elever. Totalt er det intervjuet fire kroppsøvingslærere og tolv elever på en videregående skole i en klasse på helse og oppvekst vg1, en klasse på bygg og anlegg vg2 og to klasser på studiespesialisering vg1.

Resultat: I stor grad er innsats, holdning og samarbeid ansett som viktige vurderingskriterier hos lærerne og elevene, selv om det er noe usikkerhet knyttet til hvor mye elevenes fysiske ferdigheter skal ha å si for vurderingen. Elevenes forståelser for læring skiller seg i noen grad fra deres læreres forståelser for hva de skal lære, da elevene er mindre bevisst på vurdering for læring og ser på kroppsøving som et aktivitetsfag, fremfor et læringsfag. Lærerne og elevene opplever at tilbakemeldingene i underveis i timene går på forbedring av teknikk eller ros når de mestrer noe. Tilbakemeldingene i underveissamtaler knyttes i større grad til summativ vurdering, med fokus på elevenes innsats, holdninger eller samarbeid, fremfor elevenes evaluering av egen læring. Egenvurdering brukes til å gi læreren tilbakemeldinger på innholdet i faget, fremfor å bevisstgjøre elevene på egen læringsprosess.

Oppsummering: I flere tilfeller samsvarer elevene og lærernes forståelser av vurderingsgrunnlag i faget, til tross for noe usikkerhet knyttet til elevenes fysiske ferdigheter. Imidlertid kan det oppstå noen misforståelser mellom dem i forbindelse med varierte vurderingspraksiser og ulike forståelser av hensikten med underveisvurdering i faget. I lys av den nye læreplanen kan det derfor argumenteres for et behov for å tydeliggjøre vurderingskriterier og læringsmål i faget, for å sikre en felles forståelse mellom lærere og elever.

Abstract Purpose: Assessment of students in physical education (PE) relies heavily on teachers' professional judgment, resulting in various assessment practices. Assessment that promotes learning requires that students are familiar with the assessment criteria and learning goals, and that students and teachers share a common understanding of these. Previous qualitative research has paid limited attention to how students' and teachers' perceptions of assessment in physical education coincide. In light of previous research and the new curriculum introduced in 2020, this study aims to compare the perspectives of students and teachers.

Method: Semi-structured interviews of PE teachers were combined with focus group interviews of their students, to examine how their experiences of assessment in physical education coincide. In total, four PE teachers and twelve students from an upper secondary school were interviewed. The participants included students in first and second year, from general and vocational studies.

Results: The findings indicate that effort, attitude and cooperation are considered important assessment criteria by both teachers and students, although there is some uncertainty regarding the extent to which students' physical skills should influence the assessment. Students' perceptions of learning differ to some extent from their teachers' perceptions, as students are less aware of assessment for learning and perceive physical education as an activity-based subject rather than a subject focused on learning. Both teachers and students perceive that feedback in class mainly focuses on improving technique or providing praise. Furthermore, one-on-one conversations about the students competence are related to summative assessment, considering students' effort, attitude or cooperation rather than learning. When self-assessment is used, it provides feedback on the lessons, rather than providing students an opportunity to assess their own learning.

Summary: In several instances, students' and teachers' understandings of the assessment criteria in the subject coincide, despite some disagreements around students' physical skills. However, teachers and students have different perceptions of the purpose of formative assessment, and confusions arise because of varied assessment practices. In light of the new curriculum, there is an argument for the need to clarify assessment criteria and learning objectives in order to ensure a shared understanding between teachers and students.