Stresskilder og stressmestring i kvinnefotball - overgangen fra junior til senior
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080053Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studiens formål er å få et innblikk i hvilke stresskilder som er fremtredende for kvinnelige fotballutøvere i overgangen fra junior til senior i en norsk toppserieklubb, samt hvordan disse utøverne håndterer de oppfattede stresskildene. Gjennom intervju av kvinnelige utøvere (N=5, M=17 år) og trenere (N=4, M=32,5 år) bidrar denne studien til økt innsikt i hvordan stresskilder og mestring i overgangen oppleves både fra et utøver- og trenerperspektiv. Studien baserer seg på Lazarus’ transaksjonelle forståelse av stress og stressmestring, samt tidligere forskning på stress og stressmestring i idrett og forskning på overgangen fra junior til senior. Dataanalysen har tatt utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse.
Funnene viser at utøvere opplever mange av de samme stresskildene som blir belyst i tidligere forskning; nivåforskjellen opp til seniornivå, forventninger og krav fra aktører i klubben, og da særlig trenere, å gjøre dual career, og å kombinere fotball med det sosiale livet utenfor idretten. Den studerte gruppen representerer en gruppe som tilsynelatende evner å håndtere overgangen på nåværende tidspunkt, gjennom bruk av både problem- og følelsesfokuserte mestringsstrategier. Behovet for sosial støtte gjennom både sportslige- og utenomsportslige aktører som trenere, støtteapparat, medspillere, venner og foreldre, ser ut til å være av stor betydning for utøvernes mestring av stress. Den studerte klubbens samarbeid med skole hvor tilrettelegging av utøvernes hverdag som utøvere vektlegges, og tilnærming til utøvere med hovedvekt på en trener-utøver-relasjon preget av gjensidig respekt og tillit, kan synes å gi et bilde på et vellykket utviklingsmiljø som tilrettelegger for overgangen. Denne studien kan argumenteres for å bekrefte funn fra tidligere forskning, samt tilføre kjønnsspesifikke funn i kvinnefotball, som fremdeles er underrepresentert i forskningsfeltet. The purpose of this study is to gain an insight into the predominant sources of stress experienced by female soccer players and their coaches during the transition from junior to senior in a Norwegian top league club. Additionally, the study aims to explore how these athletes cope with the identified stressors. By conducting interviews with both athletes (N=5, M=17 years) and coaches (N=4, M=32,5 years), this research contributes to a deeper understanding of the sources of stress and coping mechanisms employed during this transition, from both the athletes and coaches’ perspectives. The theoretical framework for this study is based on Lazarus’ transactional understanding of stress and stress management, along with previous research on stress and stress management in sports and the transition from junior to senior. The data analysis utilizes Braun and Clarke’s (2006) thematic analysis approach.
The findings reveal that the athletes in this study experience many of the same sources of stress identified in previous research. These include the level disparities between junior and senior levels, expectations and demands from individuals within the club, particularly from coaches, stress related to managing a dual career, and balancing football with social life outside the sport. The participants in this study appear to effectively manage the transition through a combination of problem-focused and emotion-focused coping strategies. The need for social support from various sources such as coaches, teammates, friends, and parents, emerges as crucial for the athletes’ stress management. The collaboration between the club and school, which emphasizes facilitating the athletes’ daily lives, along with a coach-athlete relationship built on mutual respect and trust, appears to create a successful developmental environment that support smooth transitions. This study not only confirms previous research findings, but also contributes to gender-specific insights within women’s football, an area that remains underrepresented in the existing research literature.