Fra uoverkommelig til håndterbart: Intervensjoner som bidrar til mestring hos barn som gjennomgår prosedyrer

Abstract

Bakgrunn: For barn er prosedyrer ofte det verste med et sykehusopphold, og den største kilden til stress, frykt og nød. Barn blir ikke vandt til prosedyrer, og gruer seg mer for hver gang, og sluttresultatet kan bli negative ettervirkninger. Derfor bør sykepleier redusere barns frykt og smerte, og øke dens mestring ved prosedyrer.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke intervensjoner som skaper mestring hos barn i alderen 4-12 år som gjennomgår prosedyrer.

Metode: Oppgaven er et litteraturstudium. Det ble gjort ett systematisk søk som resulterte i syv forskningsartikler fra PubMed og Cinahl. Utvelgelsen ble gjort på bakgrunn av inklusjon- og eksklusjonskriterier, oppgavens avgrensning og kritisk vurdering. Forskningsartiklene har både kvantitativ- og kvalitativ metode. Aveyards tematiske analysemodell ble brukt for å analysere artiklene.

Resultater: Forberedelser før prosedyrer spiller en viktig rolle for barns mestring. Opprettelse av en tillitsfull relasjon og nok informasjon anses som viktige intervensjoner. Under selve prosedyren er involvering, distraksjon og forklaring vesentlig. Trygge barn og foreldre blir aktivt involvert i prosedyren, mens distraksjonsteknikker er nødvendig dersom barn er utrygge. Sykepleier tilstreber barns samtykke til å utføre prosedyren gjennom forklaringer. Etter prosedyren bearbeides opplevelsen. Herunder anses følelsesmessig støtte og lekterapi som gode intervensjoner.

Konklusjon: For å hjelpe barn mestre prosedyrer må sykepleier etablere en tillitsfull relasjon, og gi barnet nok informasjon. Under prosedyren vil trygge foreldre og barn involveres, men dersom barnet er utrykt brukes distraksjonsteknikker. Følelsesmessig støtte etter prosedyren skaper håp og mot.

Nøkkelord: Barn; Intervensjoner; prosedyre; mestring

Background: For children, procedures are often the most challenging aspect of a hospital stay and the primary source of stress, fear, and distress. Children do not become accustomed to procedures, and their apprehension increases with each occurrence, potentially leading to negative consequences. Therefore, it is important to reduce children's fear and pain while enhancing their coping abilities related to procedures.

Aim: The aim of this study is to investigate which interventions promote coping in children aged 4-12 years undergoing procedures.

Method: This study is a literature review. A systematic search was conducted, resulting in the selection of seven research articles from PubMed and Cinahl. The selection was based on inclusion and exclusion criteria, the scope of the study, and critical evaluation. The research articles employed both quantitative and qualitative methods. Aveyard's thematic analysis model was utilized to analyze the articles.

Results: Preparing children before procedures plays a significant role in their coping. Establishing a trusting relationship and providing sufficient information are considered important interventions. During the procedure, involvement, distraction, and explanation are seen as essential interventions. Secure children and parents are actively involved in the procedure, while distraction techniques are necessary for children who are insecure. Nurses aim to obtain the child's consent to undergo the procedure through explanations. After the procedure, processing the experience is crucial. Emotional support and play therapy are considered vital interventions in this regard.

Conclusion: To help children cope with procedures, nurses must establish a trusting relationship and provide adequate information. During the procedure, secure parents and children are involved, while distraction techniques are used for insecure children. Emotional support after the procedure instills hope and courage.

Keywords: Children; Interventions; Procedure; Coping