Risikokultur i fotballkontekst
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3079471Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hensikten med denne studien var å undersøke unge kvinnelige fotballspilleres erfaringer og holdninger knyttet til utøvelse av idrett med smerte og skade. Studien belyser hvordan normalisering av smerte, kommunikasjon av smerte, indre press og sosialt press påvirker utøvernes tanker, beslutninger og væremåte.
Studien er designet som en kvalitativ abduktiv studie, da formålet har vært å kaste lys over ulike måter å forstå fenomenet på. Utvalget består av fem informanter fra et av rekruttlagene i en norsk toppserieklubb, hvor datamaterialet ble samlet inn fra fem dybdeintervjuer. Dataene ble videre analysert ved hjelp av både empirinær koding og kategorisering. I tillegg er den dynamiske modellen til Mayer & Thiel (2018) for utøvelse av idrett med skade eller smerte i eliteidretten benyttet. Perspektiver som perfeksjonisme og beslutningstaking er også benyttet som en fortolkningsramme i analysearbeidet.
Resultatene viser at samtlige spillere har utøvd idrett med smerte eller skade, både i nåværende klubb, men også i tidligere klubber. Kamper og sesong kan føre til at utøverne justerer smerteterskelen, og er mer kapabel til å utøve idrett med smerte. Funnene viser også at utøvere skjuler og ignorerer smerte for å få inn nok antall treningstimer. I tillegg viser resultatene at lagkamerater kan påvirke risikofylt atferd, og presse hverandre til å utøve idrett med smerte og skade. Funnene viser også at utøverne setter mye press på seg selv til prestasjon, og trener med smerte for å oppfylle sine egne høye standarder for prestasjon. Presset utøverne setter på seg selv kommer av personlighet, men også prestasjonskulturen de har vokst opp i. Gleden og lysten til å spille fotball, kan føre til at de velger å skjule og ignorere smerte og skade. Spillerne opplever også mye sosialt press i hverdagen. Foreldre, lagkamerater og trenere er med på å påvirke om utøverne føler seg presset til å spille med skade og smerte. Det kommer også frem at utøverne ikke føler på press fra trener om å utøve idrett med smerte eller skade, men at foreldre og lagkamerater har påvirket presset.
Til sist peker ikke funnene i en tydelig retning på en enkelt årsak til hvorfor utøvere velger å utøve idrett med smerte og skade. Det er mange bakenforliggende årsaker og situasjonsspesifikke beslutninger som er med på å påvirke om utøveren velger presenteisme eller fravær. The purpose of this study was to investigate young female soccer players’ experiences and attitudes related to playing sports with pain and injury. The study sheds light on how normalization of pain, communication of pain, internal pressure and social pressure affect the athletes’ thoughts, decisions and ways of being.
The study is designed as a qualitative abductive study, as the purpose has been to shed light on different ways of understanding the phenomenon. The selection consists of five informants from one of the recruiting teams in a Norwegian top league club, where the data was collected from five in-depth interviews. The data were further analyzed using both empirical coding and categorization. In addition, the dynamic model of Mayer & Thiel (2018) for practicing sports with injury or pain in elite sports is used. Perspectives such as perfectionism and decision-making are also used as an interpretive framework in the analysis work.
The results show that all players have played sports with pain or injury, both in the current club, but also in previous clubs. Matches and season can cause the athletes to adjust their pain threshold, and are more capable of playing sports with pain. The findings also show that athletes hide and ignore pain in order to get enough number of training hours. In addition, the results show that teammates can influence risky behavior, and push each other to play sports with pain and injury. Furthermore, the findings also show that the athletes put a lot of pressure on themselves to perform, and train with pain to meet their own high standards of performance. The pressure the athletes put on themselves comes from personality, but also the performance culture they have grown up in. The joy and desire to play football can lead them to choose to hide and ignore pain and injury. The players also experience a lot of social pressure in everyday life. Parent, teammates and coaches help to influence whether athletes feel pressured to play with injury and pain. It also emerges that the athletes do not feel pressure from coaches to play while injured or in pain, but that parents and teammates have influenced the pressure. Finally, the findings do not point in a clear direction to a single reason why athletes choose to play sports with pain and injury. There are many underlying reasons and situation-specific decisions that help to influence whether the athlete chooses presenteeism or absenteeism.