Sykepleieren i møte med barn som pårørende til kreftsyk forelder

Abstract

Bakgrunn: Sykepleiers hovedoppgave er å drive helsefremmende arbeid for sine pasienter. Samtidig har også sykepleier et ansvar i samarbeidet med pårørende. I denne oppgaven tar jeg for meg en kreftsyk forelder med barn som pårørende, og hvordan sykepleier kan bidra til god kommunikasjon.

Hensikt: Barnet kan fort bli glemt eller unngått av sykepleier, på grunn av usikkerhet og tidspress. Barnets misoppfattelser og følelser i en vanskelig livssituasjon kan føre til psykisk uhelse senere i livet. Jeg tenker dermed at det er viktig å belyse hvorfor og hvordan sykepleier kan bidra til en tryggere opplevelse for barnet, gjennom kommunikasjon.

Metode: Denne oppgaven er en kvalitativ litteraturstudie som tar utgangspunkt i Aveyard’s tematiske analysemodell.

Resultater: Barn som pårørende har et ønske om mer informasjon når det kommer til sin forelders kreftsykdom. Foreldre ønsker ofte å skjerme barna sine for informasjon, og barna føler seg ofte utelatt og ensomme i denne perioden. Det er dermed viktig at sykepleier tar ansvar og initiativ til å informere foreldre om viktigheten av å snakke med sine barn om sykdommen, i tillegg til å tilby barnet informasjon direkte, med foreldres samtykke.

Konklusjon: Sykepleier er en nøkkelfaktor når det kommer til ivaretakelse av barnet som pårørende. Barnet sitter ofte igjen med mange spørsmål og vrangforestillinger knyttet til en forelders kreftsykdom. Ofte opplever barnet det ubehagelig å spørre om informasjon, og føler seg til tider ekskludert fra sin forelders sykdom. Dette kan gå utover barnets mentale helse.

Nøkkelord: Sykepleier, barn som pårørende, kommunikasjon, kreft

Background: Nurses' main task is to carry out health-promoting work for their patients. Nurses also have a responsibility to interact with relatives. In this thesis, I investigate cancer patients with dependent children. My main interest is to learn more about how nurses can communicate age appropiately with children as next of kin.

Aim: Children are easily neglected and avoided by nurses, due to the nurses’ uncertainty in communication with children in a difficult situation, and time pressure at work. Misconseptions and unresolved feelings in children can contribute to mental issues later in life. Therefore it is important to shed light on why and how nurses can contribute to a sustained experience for the child in communication.

Method: This thesis is a qualitative literature study based on Aveyard's thematic analysis model.

Results: Children as relatives want more information when it comes to their parent's cancer disease. Parents often want to protect their children from information, this often results in children feeling left out and lonely during this hard time. It is therefore important that nurses, although they feel insecure, take responsibility and initiative to inform parents about the importance of talking to their children about the disease, in addition to offering the child information directly, with parents consent.

Conclusion: Nurses are a key factor when it comes to observing and supporting children as relatives. The child is often left with many questions and delusions related to the parents' cancer. The child often find asking for information as difficult, and sometimes feels excluded from the parent's illness. This can affect the child's mental health.

Keywords: Nurse, Children of impaired parents, communication, cancer