Hvordan beskrive sykepleierens rolle i rehabiliteringen etter myokard infarkt?

Abstract

Innledning: Årlig får omtrent 12000 personer hjerteinfarkt i Norge, der de fleste sliter med langtidsvirkninger. Dermed er det mange pasienter i landet som har nytte av sykepleiere som er kjennskap til behovene som viser seg i det rehabiliterende forløpet. Denne studien forsøker å beskrive og sette søkelys på forskning rundt sykepleierens rolle i rehabiliteringen etter hjerteinfarkt.

Metode: En systematisk litteraturstudie ble gjort med utgangspunkt i 7 studier

Resultat: En viktig del av sykepleierens rolle i rehabilitering etter hjerteinfarkt er å veilede og undervise. Her var det å «motivere til rehabilitering», «gi en pasientsentrert oppfølging», og å «samarbeide med pårørende» faktorer som pekte seg ut. Disse faktorene viste seg å gi flere helsefremmende og forebyggende fordeler i flere av studiene.

Konklusjon: Sykepleierens rolle i rehabilitering etter hjerteinfarkt bør romme pasientsentrert veiledning og undervisning som har fokus på å fremme empowerment. Rehabilitering kan fremmes ved å vise til risikofaktorer, og hvordan livsstilsendringer og legemiddeljusteringer kan bedre disse faktorene. I tillegg bør sykepleier vise de vanlige utfordringene pasienter møter på etter et hjerteinfarkt, og gi forståelse om at det kan være en lang prosess. Sykepleieren bør også forsøke å samarbeide med, og inkludere pårørende i rehabiliteringsforløpet for å øke sannsynligheten for varige endringer.

Introduction: There are annually 12000 patients experiencing myocardial infarction (MI) in Norway, and most of them have multiple long-time effects. Thus, many patients will value nurses that have knowledge about their role in the rehabilitation process. This study seeks to describe and highlight the science on nurses´ role in rehabilitation after myocadiac infarction.

Method: A systematic literature study done based on 7 scientific articles

Results: A crucial part of the nursing role in rehabilitation after MI is education and counselling. Factors highlighted about this role was to motivate patients to make rehabilitation lifestyle changes, have a patient-centered follow-up approach, and to cooperate with family/friends. These factors proved to improve risk factors and to give health-promoting benefits.

Conclusion: The nursing role should be described in terms of patient-centered education and structured counselling focusing on empowerment. The rehabilitation process can be promoted by education on the risk factors, and how to change them, and by medical adjustments. Nurses should as well help patients to see what challenges to expect and give them an understanding that it’s an enduring process. Cooperation and including of family/friends in the rehabilitation process has also proved to increase the probability of long-time lifestyle changes.