Hvordan kan sykepleieren forebygge ytterligere underernæring hos pasienter i cytostatikabehandling, relatert til bivirkninger.

Abstract

Bakgrunn: I dag diagnostiseres rundt 36 000 nordmenn med cancer hvert år og tallene vil trolig fortsette å øke (FHI, 2022). cancer kan defineres som ukontrollert celledeling (FHI, 2022). Den vanligste behandlingsformen for pasienter med en cancerdiagnose er cytostatikabehandling (Lorentsen & Grov, 2020). Pasienter med alvorlig og/eller langvarig sykdom er spesielt i faresonen for å bli underernært, både på grunn av underskudd på næring og fordi metabolismen i kroppen øker ved sykdom (Aagaard, 2011; Thoresen, 2019). Underernæring under sykehusopphold har ifølge Stubberud et. al. (2020) vært et problem i flere år, uten at særlige forbedringer har skjedd. Stubberud et. al. (2020) nevner også at kunnskapsnivået blant de ansatte har stor variasjon når det kommer til kunnskap om hvilken rolle ernæringen har for vedkommende som skal gjenvinne helsen.

Hensikt: I denne bacheloroppgaven ønsker vi å finne svar på hvilke tiltak som bør igangsettes for å enten hindre svikten i ernæringen eller minimere den hos pasienter i cytostatikabehandling.

Metode: Metoden i oppgaven er en litteraturstudie. Databasene som benyttes i litteratursøket er Cinahl Complete og Pubmed. Søkeordene er engelske og relevante for problemstillingen. Det er gjort en vurdering av kvaliteten på artiklene ved hjelp helsebibliotekets sjekkliste. Oppgaven er skrevet med IMRAD-struktur.

Resultat: Ved cytostatikainduserte bivirkninger spiller sykepleieren en sentral rolle når det kommer til forebygging av underernæring. Sykepleierens forebyggende arbeid starter med å kartlegge ernæringsstatus og bivirkninger tidlig, slik at aktuelle intervensjoner kan iverksettes så raskt som mulig. Intervensjoner iverksettes rettet mot cytostatikaindusert kvalme, smerter og plager i munnhulen og nedsatt appetitt er viktige funn i studien. I tillegg bør sykepleieren observere og dokumentere effekten av de iverksatte intervensjonene.

Konklusjon: Kartlegging av ernæringsstatus og bivirkninger, iverksettelse av sykepleietiltak og evaluering av sykepleietiltakenes effekt, er sentralt for å kunne forebygge ytterligere underernæring hos pasienter i cytostatikabehandling. Det viser seg hensiktsmessig å benytte to ulike kartleggingsverktøy for cancerpasienter, til tross for høyt arbeidspress på sykehusavdelingen. Grundig kartlegging legger grunnlaget for riktige sykepleietiltak. Sykepleietiltak for å lindre smerter i munnhulen, dempe kvalme, øke appetitten, lindre munntørrhet og veiledning om ernæring kommer frem som sentrale. Observasjon og evaluering av tiltakene bør gjøres under og etter behandlingsperioden for å kunne tilpasse sykepleietiltakene i takt med utvikling av ernæringsstatus og forekomst av bivirkninger knyttet til cytostatikabehandlingen.

Background: Today, around 36,000 Norwegians are diagnosed with cancer every year and the numbers will probably continue to increase (NIPH, 2022). cancer can be defined as uncontrolled cell division (NIPH, 2022). The most common form of treatment for patients with a cancer diagnosis is chemotherapy (Lorentsen &; Grov, 2020). Patients with severe and/or long-term illness are particularly at risk of becoming malnourished, both because of a lack of nutrition and because metabolism in the body increases during illness (Aagaard, 2011; Thoresen, 2019). According to Stubberud et al. al. (2020), malnutrition during hospital stays has been a problem for several years, without any particular improvements taking place. Stubberud et al. (2020) also mention that the level of knowledge among the employees varies greatly when it comes to knowledge about the role of nutrition for the person who is to regain health.

Aim: In this bachelor's thesis, we want to find answers to what measures should be initiated to either prevent the failure of nutrition or minimize it in patients in chemotherapy.

Method: The method in the thesis is a literature review. The databases used in the literature search are Cinahl Complete and Pubmed. The search terms are English and relevant to the research question. The quality of the articles has been assessed using the health library's checklist. The thesis is written with IMRAD structure.

Results: In cases of chemotherapy-induced side effects, nurses play a key role in the prevention of malnutrition. The nurse's preventive work starts with mapping nutritional status and side effects at an early stage, so that relevant interventions can be implemented as quickly as possible. Interventions aimed at cytostatic-induced nausea, pain and ailments in the oral cavity and decreased appetite are important findings of the study. In addition, the nurse should observe and document the effect of the interventions implemented.

Conclusion: Mapping of nutritional status and adverse effects, implementation of nursing measures and evaluation of the effect of the nursing interventions are key to preventing further malnutrition in patients undergoing chemotherapy. It proves appropriate to use two different screening tools for cancer patients, despite the high workload in the hospital ward. Thorough mapping lays the foundation for correct nursing measures. Nursing measures to relieve pain in the oral cavity, reduce nausea, increase appetite, relieve dry mouth and guidance on nutrition emerge as central. Observation and evaluation of the interventions should be undertaken during and after the treatment period in order to adapt the nursing interventions.