Hvordan kan sykepleieren identifisere og håndtere delirium hos den eldre sykehusinnlagte pasienten med underliggende demenssykdom?

Abstract

Tittel: Hvordan kan sykepleieren identifisere og håndtere delirium hos den sykehusinnlagte eldre pasienten med demenssykdom i bunn? Dato: 01.06.23 Nøkkelord: Delirium, demens, identifisering, behandling Antall sider/ord: 38/7649 Antall vedlegg: 5 Bakgrunn Forfatterne av oppgaven har erfart at det finnes lite kunnskap angående delirium hos pasienter som tidligere er rammet av demens. Identifisering av delirium hos disse pasientene kan være utfordrende, da symptomene ofte forveksles med demenssykdommen. Hensikt Finne ut hvordan delirium hos pasienter med underliggende demenssykdom kan identifiseres på en rask og effektiv måte, samt hvordan ikke-farmakologiske tiltak kan være med på å redusere varigheten og alvorlighetsgraden av deliriet. Metode Litteraturstudie som inkluderer både kvalitative og kvantitative studier Resultat Identifiseringen av delirium: grunnet lite kunnskap feiler mange sykepleiere i å identifisere og gjenkjenne symptomer på delirium hos pasienter med demens. Dette uavhengig av hvilket skåringsverktøy som blir brukt, og det er spesielt ved hypoaktivt eller blandet delirium at sykepleiere underkjenner tilstanden. Ikke-farmakologiske tiltak og håndtering av tilstanden: studier viser at et sykepleierledet multikomponerte ikke-farmakologiske tiltak har resultert i redusering av forekomsten og alvorlighetsgraden av delirium hos sykehusinnlagte eldre. Sykepleieres kunnskaper: Mange sykepleiere har for lite kunnskap om delirium, og ser på det som en vanlig reaksjon hos eldre som ble innlagt på sykehus. Studier anbefaler å sette inn undervisningstiltak for å øke kunnskapen og bevisstheten rundt aktuelle tema. Konklusjon Implementering av rutiner og opplæring i bruk av scoringsverktøy er viktig for korrekt identifisering av tilstanden. Flere studier støtter oppunder at scoringsverktøyet 4AT er et godt instrument å benytte hos pasientene. Iverksetting av et undervisningsprogram som fokuserer på aktuelle tema, vil kunne forbedre håndteringen av delirium hos pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom. Økt kunnskap fører til økt bruk av ikke-farmakologiske tiltak.

Title: How can nurses identify and manage delirium in the hospitalized elderly patient with underlying dementia? Date: 01.06.23 Keywords: Delirium, dementia, identifying, treatment Number of pages/words: 38/7649 Number of attachments: 5 Background The author of the thesis have experienced that there is little knowledge regarding delirium in patients who have previously been affected by dementia. Identifying delirium in these patients can be challenging, as the symptoms are often confused with dementia. Purpose Find out how delirium in patients with underlying dementia can be identified quickly and effectively, as well as how non-pharmacological measures can help reduce the duration and severity of the delirium. Method Literature study that includes both qualitative and quantitative studies Results Identification of delirium: due to little knowledge about this, nurses often fail to identify and recognize symptoms of delirium in patients with dementia. This is independent of which scoring tool is used, and it is especially in the case of hypoactive or mixed delirium that nurses do not recognize the condition. Non-pharmacological measures and management of the condition: studies show that a nurse-led multi-component non-pharmacological measures has resulted in reducing the incidence and severity of delirium in hospitalized elderly. Nurses’ knowledge: Many nurses have too little knowledge about delirium, and it is often seen as a common reaction in elderly who have been admitted to the hospital. Studies recommend introducing teaching measures to increase knowledge and awareness of currant topics. Conclusion Implementation of routines and training in the use of scoring tools is important for correct identification of the condition. Several studies support that the scoring tool 4AT is a good instrument to use when it comes to these patients. Implementation of a teaching program that focuses on current topics will be able to improve the management of delirium in patients with cognitive impairment and dementia. Increased knowledge leads to increased use of non-pharmacological measures.