Inkludering av lavt utdannede menn med innvandrerbakgrunn i det norske arbeidsmarkedet.

Abstract

Sammendrag

Fokuset i denne studien har vært å undersøke arbeidsinkluderingen av lavt utdannede innvandrermenn (LUI) i det norske arbeidsmarkedet. Hovedmålet har vært å vise hvordan veiledere og jobbspesialister arbeider med denne målgruppen. Hvilke arbeidsmetoder og strategier finner jobbspesialistene særlig effektive? Hvilke virkninger opplever jobbspesialistene at ulike metoder og strategier har, og hvilke opplever de som spesielt effektive? Hva er barrierene for sysselsetting, og hva er nødvendig for å få en jobb? Dette er hovedspørsmålene som vil bli adressert i denne studien. Studien er basert på kvalitative og semistrukturerte intervjuer med ti informanter fra Nav, Fretex, Fontenehuset, Karrieresenteret og INN i Oslo og Trøndelag. Forskningsspørsmålet var som følger:

Hvordan jobber jobbspesialister og veiledere for å lette arbeidsmarkedets integrering av lavt utdannede innvandrermenn i Norge, og hvilke forståelser av og forventninger til både målgruppen og arbeidsmarkedet blir uttrykt i dette arbeidet?

Integrering av innvandrere har vært et betydelig tema i norsk integreringspolitikk de siste tiårene. Videre er integrering en gjensidig prosess som involverer både individet og samfunnet, og det er ikke bare en tilpasningsprosess, men snarere en muliggjøring av sosial tilhørighet blant ulike typer mennesker. I den forbindelse har jeg vært interessert i å undersøke hvordan integreringen av lavt utdannede innvandrermenn forstås i det norske samfunnet. Jeg har også utforsket de sosiale og kulturelle kategoriene som er knyttet til integrering i arbeidsmarkedet og sosialt liv.

For å belyse forskningsspørsmålet har jeg benyttet interseksjonalitet som teoretisk rammeverk. Funnene avdekker tre viktige hovedtemaer i integreringen av LUI: 1) individuelle barrierer, 2) strukturelle barrierer og 3) muligheter eller tiltak som brukes i integrering av målgruppen. De individuelle barrierene omhandler språk, kvalifikasjoner og kulturelle forskjeller. De strukturelle barrierene fokuserer på integreringspolitikk og kvalifiseringsprosessen for integrering. Den tredje delen fremhever muligheter, strategier og tiltak for arbeidsinkludering av målgruppen i det norske arbeidsmarkedet.

Nøkkelord: Lavt utdanning, innvandrer, arbeidsinkludering og interseksjonalitet.

Abstract

The focus of this study was to investigate the inclusion of less-educated immigrant men in the Norwegian labor market. The main objective was to demonstrate the ways in which counselors and job specialists work with this target group. What working methods and strategies do job specialists find particularly effective? What effects do job specialists perceive different methods and strategies to have, and which ones do they perceive as particularly effective? What are the barriers to employment, and what is needed for this target group to obtain a job? These are the main questions that will be addressed in this study. This qualitative study is based on semi-structured interviews with ten informants from Nav, Fretex, Fontenehuset, Karrieresenteret, and INN in Oslo and Trøndelag.

The research question was as follows: How do job specialists and counselors work to facilitate the labor market integration of low-educated immigrant men in Norway, and what understandings of and expectations for both the target group and the labor market are expressed in this work?

The sucessful integration of immigrants has been a significant topic in Norwegian integration policies over the past decade. Furthermore, in the literature, integration is viewed as a mutual process that involves both the individual and society, and it is not merely an adaptation process but rather an enabling of social cohesion among different types of people. In this regard, I examined how the integration of less-educated immigrant men is understood in Norwegian society. I have also explored the social and cultural categories associated with integration in the labor market and social life.

To shed light on the research question, I have employed intersectionality as a theoretical perspectives. The findings reveal three important factors in the integration of less- educated immigrant men: 1) individual barriers 2) structural barriers and 3) special measures and opportunities relevant to the integration of the target group. Individual barriers pertain to language, qualifications, and cultural difference while structural barriers focus on integration policies and the qualification process for integration. The third section highlights opportunities, strategies, and measures for labor inclusion of the target group in the Norwegian labor market.

Keywords: Less-educated, immigrant, labor inclusion, and intersectionality.