Ferdighetsutvikling i håndball - regionale samlinger sin påvirkning på utviklingen til unge håndballspillere

Abstract

De norske landslagene i håndball kjennetegnes av gode prestasjoner år etter år, hvor både kvinnesiden og herresiden kjemper mot de beste lagene i verden. Disse gode prestasjonene gjør det interessant å se hvordan det arbeides med ferdighetsutvikling for unge håndballspillere. Håndballforbundet består av ulike regioner, som alle har ansvaret for spillerutvikling i sitt område. Formålet med denne oppgaven er å belyse hvilken påvirkning regionale tiltak har på ferdighetsutvikling hos unge håndballspillere, og problemstillingene er som følger: Hvordan opplever trenere og spillere at regionale samlinger bidrar til ferdighetsutviklingen til kvinnelige spillere i 17-18 årsalderen, med fokus på utviklingsmiljø, trener-utøver relasjon og feedback? Og i hvilken grad opplever trenere og spillere at regionale samlinger fungerer som utviklingstiltak? For å besvare problemstillingene er det i denne studien benyttet et kvalitativt design, der det er gjennomført 11 semistrukturerte intervju. I utvalg av informanter er det gjort et strategisk utvalg, hvor 8 spillere og 3 trenere er plukket ut. Alle spillerinformantene måtte være jenter født i 2004 eller 2005, og ha erfaring fra deltakelse på regionale samlinger i håndball. Trenerne måtte være trenere på regionale samlinger, samt ha erfaring med å være trener i klubb. Sentrale funn fra studien viser at det er lite kommunikasjon mellom de ulike aktørene i spillernes utviklingsmiljø. Trenerne på samling opplever at den relasjonen de eventuelt har med spillernes klubbtrenere, avhenger av at klubbtrenerne selv er engasjerte og tar kontakt. Funn knyttet til trener-utøver relasjon på regionale samlinger viser at spillerne har noe ulike opplevelser av denne. Trenerne mener relasjonene er god, men opplever at spillerne blir nødt til å vise initiativ, grunnet lite tid sammen. Dette samsvarer med funn fra spillerne, da flere av spillerne som har deltatt mer sporadisk på samlinger opplever at de ikke har en god relasjon til trenerne. De som deltar sporadisk på samling er gjerne de spillerne som beskriver at de ikke opplever å få feedback fra trenerne på samling. Også de som deltar fast etterspør mer feedback, og begrunner dette med at de ser på feedbacken fra trenerne på samling som verdifull. Trenerne er enige med spillerne om at de helst skulle gitt flere tilbakemeldinger, men opplever også at de ikke har nok tid og ressurser til å klare det. For å oppsummere funnene kan man si at alle informantene anser regionale samlinger som en god arena til å skaffe seg en referanse på hvor man som spiller befinner seg i utviklingsprosessen, men at mesteparten av utviklingen foregår mellom samlingene. For at de regionale samlingene skal bidra til utvikling, er man dermed avhengig av god kommunikasjon ut til utviklingsmiljøene, og en god trener-utøver relasjon der trenerne vet hvilke tilbakemeldinger hver enkelt spiller bør få.

The Norwegian national handball teams are characterized by good performances year after year, with both the women's and men's sides competing against the best teams in the world. These impressive performances make it interesting to see how skill development for young handball players is being approached. The Norwegian Handball Association consists of different regions, each of which is responsible for player development in their respective area. The purpose of this study is to shed light on the impact of regional initiatives on skill development among young handball players, with the following research questions: How do coaches and players perceive that regional gatherings contribute to the skill development of female players aged 17-18, with a focus on developmental environment, coach-athlete relationship, and feedback? And to what extent do coaches and players perceive regional initiatives as effective developmental measures? To address these research questions, a qualitative design was employed in this study, involving 11 semi-structured interviews. A strategic selection was made for the informants, consisting of 8 players and 3 coaches. All player informants had to be girls born in 2004 or 2005, with experience participating in regional initiatives. The coaches had to be coaches at regional initiatives and have experience coaching at the club level. Key findings from the study show that there is little communication between the various stakeholders in the players' developmental environment. Coaches perceive that the relationship they have with the players' club coaches depends on the engagement and initiative of the club coaches themselves. Findings related to the coach-athlete relationship at regional initiatives indicate that players have somewhat different experiences in this regard. Coaches believe the relationships are good, but find that players need to show initiative due to limited time together. This aligns with the players' findings, as several players who have participated sporadically in the initiatives says that they don’t have a relationship with the coaches. Those who participate sporadically in the initiatives report receiving little or none feedback from the coaches. Even those who participate regularly request more feedback, citing the feedback from the coaches as valuable. Coaches agree with the players that they would prefer to provide more feedback, but also feel that they do not have enough time and resources to do so. In summary, all informants consider regional initiatives as a good arena to gauge their position in the developmental process, but most of the development occurs between the initiatives. Therefore, for the regional initiatives to contribute to development, effective communication with the developmental environments and a strong coach-athlete relationship where coaches know what feedback each player should receive, are crucial.