Læring i friluftslivsundervisning

Abstract

Temaet for denne masteroppgåva er elevars læring i friluftslivsundervisning. Tidlegare forsking av læring i friluftsliv har i stor grad tatt føre seg spørsmål om kva elevar lærer og kva denne kunnskapen fører med seg. Denne forskinga får fram at friluftsliv kan gje læring i samarbeid, om sporlaus ferdsel og å setje pris på naturen. Vidare skal dette vere med og utvikle eigen identitet og naturmedvit. Gjennom dette prosjektet undersøkjer eg korleis elevar lærer i friluftsliv. Eg har samla data frå undervisning i valfaget friluftsliv ved ein ungdomsskule. Den metodiske inngangen har vore etnografisk, der hovudvekt av data er samla gjennom deltakande observasjon. Observasjon vart gjennomført i 8 undervisningsøkter frå oktober 2022 til februar 2023. I tillegg har eg gjennomført intervju med nokre elevar i etterkant av observasjonsstudien. Ved å bruke erfaringsbaserte læringsteoriar, basert på Kolb, Dewey og Vygotsky, undersøkjer eg elevane sine læringsprosessar i friluftslivsundervisning. Den overordna problemstillinga for oppgåva er: Gjev alle erfaringar i friluftsliv læring?

Funna i studien tyder på at elevane lærer gjennom kroppslege erfaringar med dei aktivitetane dei arbeider med. Når dei får gjentekne erfaringar med same aktivitet verkar det som om deira forståing for kva som er ei god gjennomføring vert større. I tillegg viser fleire av observasjonane at elevane utviklar ferdigheiter i dei aktivitetane dei arbeider med, eksempelvis tenning av bål, borebygging og knutar. Kolb sin modell, The Experiential Learning Cycle, vert brukt for å synleggjere korleis læring skjer gjennom gjentekne kroppslege erfaringar. Samstundes viser funna mine at ikkje alle erfaringar fører til ynskja læringsutbytte. Eit eksempel er at erfaringar av å fryse og å verte blaut på tur fører til ulike refleksjonar og læringsutbytte blant elevane. Nokre elevar endrar åtferd ved å ta på seg andre klede til neste time, andre gjer ikkje. Elevane uttrykkjer sjølve at dei lærer knyt til dei aktivitetane dei arbeider med i timane. Når dei er tur, viser elevane at dei slit med å setje ord på kva dei lærer. I tillegg viser funn i frå studien at elevar seier at dei lærer ulikt. Nokre trekk fram at dei lærer best ved å gjere noko, andre peikar på at dei lærar best ved å få ting forklart. Konklusjonen er at alle erfaringar i friluftsliv gjev læring, men at ikkje alle erfaringar gjev «ynskja» læringsutbytte.

The topic of this master's thesis is students' learning in outdoor education. Previous research of learning in outdoor education has largely examined questions about what students learn and what this knowledge entails. Such research shows that through outdoor education students can learn cooperation, taking care of and appreciating nature. Furthermore, this should help develop one's own identity. Through this project, I examine how students learn in outdoor activities in nature. I have collected data from teaching in outdoor education at a secondary school through “valfaget friluftsliv”. The methodological approach has been ethnographic, where the largest part of data has been collected through participant observation. Observation was carried out in 8 teaching sessions from October 2022 to February 2023. In additionn, I have conducted interviews with some students following the observation study. By using experience-based learning theories, based on Kolb, Dewey, and Vygotsky, I examine the students' learning processes in outdoor education. The major thesis question is: Do all experiences in friluftsliv provide learning?

The findings in the study indicate that students learn through physical experiences with the activities during the lessons. When repeating experiences with the same activity, it seems that their understanding of what constitutes a good execution becomes greater. In addition, several of the observations show that the students develop skills in the activities they work with, for example lighting fire, building stretcher, and making knots. Kolb's model, The Experiential Learning Cycle, is used to show how learning happens through repeated bodily experiences. At the same time, the findings show that not all experiences lead to learning. One example is that experiences of freezing and being wet on friluftsliv trips lead to different reflections among the students. Some students change their behavior by putting on different clothes for the next lesson, others do not. Based on this, it can be said that negative experiences do not always lead to the learning you would wish. The students themselves express that they learn in relation to the activities they work with. Trough friluftsliv trips, the students struggle to put into words what they are learning. In addition, findings from the study show that pupils say that they learn differently. Some claims that they learn best by doing something, others claim that they learn best by having things explained to them. The thesis state that all experiences in friluftsliv provide learning, but not all learning is what you would “wish”.