Norwegian Validation of The Occupational Depression Inventory

Abstract

Studiet hadde som formål å validere den nyutviklede Kartleggingsverktøy for Yrkesrelatert Depresjon (KYD) i Norge og lære mer om korrelatene til yrkesdepresjon. Totalt 485 sysselsatte personer deltok i studiet. Av de 480 deltakerne som valgte å oppgi kjønnet sitt var det 329 (69%) kvinner og 151 (31%) menn. En faktoranalyse indikerte at ODI hadde en enfaktorløsning. Påliteligheten til ODI, indeksert av Cronbachs alfa og McDonalds omega, var tilfredsstillende. Som forventet viste verktøyet både konvergent og diskriminerende validitet. Omtrent 2% av deltakerne (n=11) oppfylte kriteriene for en provisorisk diagnose av yrkesdepresjon. Yrkesdepresjon korrelerte høyest med omsetningsintensjon, r=.49, p<.001, utstøting på arbeidsplassen, r=.42, p<.001 og sosioøkonomisk optimisme, r=-.31, p<.001. I samsvar med tidligere forskning viste verktøyet tilfredsstillende psykometriske og strukturelle egenskaper i en norsk kontekst, noe som indikerer at bedriftshelsespesialister trygt kan stole på ODI for å undersøke jobbrelaterte plager. Nøkkelord: Kartleggingsverktøy for Yrkesrelatert Depresjon, utbrenthet, Norge, utstøting på arbeidsplassen, depresjon, bediftshelsevitenskap

This study aimed to validate the newly developed Occupational Depression Inventory (ODI) in Norway and learn more about the correlates of occupational depression. A total of 485 employed persons participated in the study. Of the 480 participants who chose to disclose their gender 329 (69%) of were female, and 151 (31%) were male. Factor analysis indicated the ODI to have a one-factor solution. The reliability of the ODI, indexed by Cronbach’s alpha and McDonald’s omega, was satisfactory. As expected, the measure showed both convergent and discriminant validity. About 2% of the participants (n=11) met the criteria for a provisional diagnosis of occupational depression. Occupational depression correlated most largely with turnover intention, r=.49, p<.001, workplace ostracism, r=.42, p<.001 and socioeconomic optimism, r=-.31, p<.001. Consistent with prior research, the measure exhibited satisfactory psychometric and structural properties within a Norwegian context, indicating that occupational health specialists can confidently rely on the ODI to investigate job-related distress. Keywords: occupational depression inventory, burnout, Norway, workplace ostracism, depression, occupational health science