Laughing Together: A Social Perspective on the Relationship between Personality, Humor, and Well-Being

Abstract

Humorstiler har tidligere blitt assosiert med personlighet, men ingen forskning har blitt gjennomført der det undersøkes hvilken påvirkning frekvensen av sosiale interaksjoner har på dette forholdet. Denne studien har derfor prøvd å undersøke denne påvirkningen gjennom hvordan frekvens av sosiale interaksjoner, og humorstiler ansett som positive eller negative, begge er koblet til velvære. I et nettbasert spørreskjema rettet mot et norsk utvalg, ble «Humor Styles Questionnaire» (Martin et al., 2003), korversjonen av «Zuckerman-Kuhlman-Aluja Personality Questionnaire» (Aluja et al., 2018) og Litlabøs upubliserte «Social Relations Frequency Scale» besvart. Korrelasjonsanalyser validerte tidligere empiriske funn mellom personlighet og humor i stor grad, selv om bruken av et uortodokst mål på personlighet viste til noen forskjeller. Regresjonsbaserte moderasjonsanalyser viste til at frekvensen av sosiale interaksjoner ikke modererte hvordan personlighet predikerte humor. Kategoriseringen av humor som positiv eller negativ er diskutert gjennom betydningen av kontekst. Videre er det diskutert hvordan både kvantitet og kvalitet av sosiale relasjoner er nødvendig for å undersøke hvilken påvirkning sosiale relasjoner har på humor og personlighet gjennom velvære. Implikasjoner til videre forskning anbefaler å undersøke humor multidimensjonalt for mer presise assosiasjoner opp imot personlighet og velvære.

Humor styles have been associated with personality, however, no study has examined the influence of frequency of social interactions on this relationship. The present study therefore aimed to examine this influence through how frequency of social interactions, and humor styles regarded as positive or negative, both are connected to well-being. In an online questionnaire directed towards a Norwegian sample, the Humor Styles Questionnaire (Martin et al., 2003), the shortened form of Zuckerman-Kuhlman-Aluja Personality Questionnaire (Aluja et al., 2018) and Litlabø’s unpublished Social Relations Frequency Scale were answered. Correlational analyses mostly validated previous empirical findings between personality and humor, although the use of an unorthodox personality measure did show some differences. Regression-based moderator analyses showed that the frequency of social interactions did not moderate how personality predicted humor. The categorization of humor as positive or negative is discussed through the importance of context. Additionally, it is discussed how both quantity and quality of social relations is necessary to examine the influence of social relations on humor and personality through well-being. Implications for further research recommend examining humor multi-dimensionally for more precise associations towards personality and well-being.