Hvilke innvirkninger har kognitiv belastning, simulatorsyke og sense of presence på brukers ytelse i virtuelle virkelighetsopplevelser?

Abstract

Studien skal undersøke hvordan simulatorsyke, sense of presence og kognitiv belastning i virtuelle virkeligheter påvirker ytelse. Relasjonene mellom disse variablene er også diskutert. Den økende innflytelsen VR har i hverdagen til enkeltmennesket viser til et stort behov for å granske VR med et menneskerettet perspektiv, slik at man kan forebygge mot potensielle negative konsekvenser. Dette kan være seg simulatorsyke (Qu, et al., 2018), mental utmattelse (Makransky et al., 2019) og dårlig læringsytelse (Breves & Stein, 2022). Eksperimentet ble gjennomført 32 deltakere i VR-gruppen. En regresjonsanalyse viste at simulatorsyke hadde høyest grad av innvirkning på ytelse  = .462, p = .047, fulgt av arbeidsbelastning  = -.368, p = .085, og tilstedeværelse  = 219, p = .263. Korrelasjonsanalyse mellom de ulike variablene viste signifikante funn mellom tilstedeværelse og arbeidsbelastning r (30) = -.35, p = .047. Det var også signifikante korrelasjoner mellom simulatorsyke og arbeidsbelastning r (30) = .60**, p <.001, og mellom simulatorsyke og tilstedeværelse r (30) = -.51**, p = .003. Ytterligere ble det også funnet signifikante korrelasjoner mellom simulatorsyke og ytelse r (30) = .35*, p = .047. Implikasjonene viste at valg av utstyr og program er viktig når det kommer til studier som gransker VR. Det ble foreslått at fremtidige studier bør ta utgangspunkt i tidligere studier slik at man kan utelukke uforutsette variabler. Oppgaven konkluderer med at studien kan bidra med å fylle på kunnskapsdatabasen, og at simulatorsyke ifølge analysene hadde mest å si for ytelse og for påvirkning av de andre variablene.

The study aims to investigate the impact of simulator sickness, sense of presence, and cognitive load in virtual realities on performance, and discuss the relationships between these variables. The increasing use of VR in individuals' daily lives highlights the need to examine VR from a human-oriented perspective to prevent potential negative consequences such as simulator sickness (Qu et al., 2018), cognitive load (Makransky et al., 2019), and poor performance (Breves & Stein, 2022). The experiment included 32 participants in the VR group. The results of an regression analysis indicated that simulator sickness had the highest degree of impact on performance (β = .462, p = .047), followed by cognitive load (β = -.368, p = .085), and presence (β = .219, p = .263). Correlation analysis revealed significant findings between presence and workload (r (30) = -.35, p = .047). There were also significant correlations between simulator sickness and workload (r (30) = .60**, p <.001), simulator sickness and presence (r (30) = -.51**, p = .003), and simulator sickness and performance r (30) = .35*, p = .047). The implications of the study suggest that the choice of equipment and program is crucial in studies investigating VR. Future studies should consider previous research to exclude unforeseen variables. The paper concludes that this study contributes to the knowledge database, and that simulator sickness had the most significant impact on performance and the other variables.