Essensielle forhold ved vernepleierens relasjonskompetanse i arbeid med sårbar ungdom

Abstract

Sammendrag

Essensielle forhold ved vernepleierens relasjonskompetanse i arbeid med sårbar ungdom

Introduksjon: Å danne hensiktsmessige relasjoner med sårbar ungdom kan være utfordrende, mange tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester kjenner nok denne gruppen tjenestemottakere som tidvis vanskelig å få innpass hos og skape samhandling med. Til gjengjeld har sårbar ungdom stort utbytte av trygg og meningsfull samhandling. Denne litteraturstudien undersøker om en relasjonell tilnærming kan være god vinkling for innpass hos sårbar ungdom, hvor vernepleieren kommer i posisjon for videre innflytelse og meningsfull samhandling, altså skape en hensiktsmessig relasjon ved bruk av relasjonskompetanse. For dette undersøkes hvilke forhold som er essensielle ved vernepleierens relasjonskompetanse i arbeid med sårbar ungdom

Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke hvilke forhold og ferdigheter som fremmer gode relasjoner med sårbar ungdom.

Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som analyserer funn fra 5 ulike forskingsartikler.

Resultat: Alle fem artiklene viser til flere viktige aspekter ved relasjonskompetanse. Resultatene i artiklene grupperes i 5 kategorier: tilknytting, bruk av selv, sensitivitet, anerkjennelse og medvirkning.

Konklusjon: Vernepleierens evne til å etablere og opprettholde gode relasjoner med sårbar ungdom med ulike behov og utfordringer er avgjørende for å kunne yte en god helse- og omsorgstjeneste. Litteraturstudien viser at evnen til å skape gode relasjoner med tjenestemottakere er et komplekst felt som involverer emosjonell tilknytting, sensitivitet, anerkjennelse gjennom bruk av selv og medvirkning.

Abstract

Essential aspects regarding the relational competence of the social educator in working with vulnerable youth

Introduction: Establishing appropriate relationships with vulnerable youth can be challenging, as many healthcare and social service providers find it difficult to engage and interact with this group of service recipients. However, vulnerable youth greatly benefit from secure and meaningful interactions. This literature study examines whether a relational approach can be an effective approach to engage with vulnerable youth, where the social educator gains influence and fosters meaningful interaction by utilizing relationship competence. Specifically, the study investigates the essential factors related to the relationship competence of the social educator in working with vulnerable youth.

Objective: The objective of this study is to explore the factors and skills that promote good relationships with vulnerable youth.

Method: This study is a literature review that analyzes findings from five different research articles. Results: All five articles highlight several important aspects of relationship competence. The results from the articles are categorized into five groups: attachment, use of self, sensitivity, recognition, and participation.

Conclusion: The social educator's ability to establish and maintain good relationships with vulnerable youth with diverse needs and challenges is crucial for delivering quality healthcare and social services. The literature study demonstrates that the capacity to build strong relationships with service recipients is a complex field involving emotional attachment, sensitivity, self-recognition, and participation.