Bemanningens påvirkning på kvalitet og relasjoner i eldreomsorgen

Abstract

Denne oppgaven anvender kvalitativ litteraturstudie som metode for å besvare følgende problemstilling:

«Hvilken påvirkning har bemanning på kvalitet og relasjoner i eldreomsorgen?»

Dagens helsetjenester preges av et flertall av eldre pasienter som lever lengre enn før (Hjemås, Holmøy & Haugstevit, 2019). Lav tilgang på arbeidskraft og profesjonskompetanse innen eldreomsorgen i Norge utfordrer tjenestene eldre pasienter får (Kommunal Landspensjonskasse, 2023). Det er få studier om vernepleiernes rolle i eldreomsorgen som igjen styrker problemet knyttet til arbeidskraft. Flere av studiene viste at organisatoriske rammer som helsepersonell må rette seg etter byr på utfordringer i profesjonsutøvelsen og videre kan utfordre pasientenes rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven og Forsvarlighetskravet (Helsepersonelloven, 1999). De viste videre at opplevd omsorgskvalitet hadde sammenheng med relasjonen mellom helsepersonell og pasient. Gode relasjoner førte til at de eldre pasientene følte at de mottok god omsorg (Borg, Verdonk, Dauwerse & Abma (2017), Munkejord, Schönfelder & Eggebø (2018) og Bergland & Kirkevold (2006). I lys av studien kom det frem at vernepleiere er gode bidragsytere i eldreomsorgen og at studien er relevant i forhold til å sette fokus på vernepleiere i eldreomsorgen.

Konklusjonen blir at bemanning har en betydelig innvirkning på kvaliteten på tjenestene de eldre mottar. Man kan ikke løse eldrebølgen med færre eldre, men heller rette fokuset mot organiseringen av tjenestene, slik at arbeidsforhold bedres og arbeidsmarkedet blir mer tiltrekkende for ulike profesjoner. På denne måten kan kvaliteten på tjenestene øke, som igjen styrker forsvarligheten på tjenestene etter §4 i Helsepersonelloven.

This assignment uses a qualitative literature study as a method to answer on the following issue:

“What impact does the staff have on quality and relations in elderly care?”

The health care services today are influenced by a majority of elderly patients that lives longer than before (Hjemås, Holmøy & Haugstevit, 2019). The lack of available workforce and professional competence in elderly care in Norway challenges the services elderly patients gets (Kommunal Landspensjonskasse, 2023). There are few studies about the role of the social workers in elderly care that again strengthens the issue related to available workforce. Several of the studies showed that organizational framework that health workers has to comply with brings on challenges in the professional practice and there on can challenge the rights of the patients after the Patient and User Rights Act Norway and the Patient Accountability (The Health Personnel Act, 1999). They further showed that the experienced quality of care was related to the relations between healthcare workers and patients. Good relations led to the elderly patients feeling that they received good care (Borg, Verdonk, Dauwerse & Abma (2017), Munkejord, Schönfelder & Eggebø (2018) and Bergland & Kirkevold (2006). In the light of the study, it showed that social workers are good contributors to the elderly care and that the study is relevant in relation to put focus on social workers in the elderly care.

The conclusion is that the staff has a considerable impact on the quality of the services the elderly receives. One cannot solve the elderly wave with less elderly people, but rather point the focus towards the organisation of the services, so that the work conditions improves and the labour market becomes more attractive for the different professions. In this way the quality of the services can increase, that again strengthens the soundness on the services according to §4 in the Health Personnel Act.