| dc.description.abstract | Å være «black American» sammenlignet med å være «white American» har ofte vært forbundet med dårligere helse og økt dødelighet i USA. Covid-19-pandemien har vist seg å være en sterk påminner om dette, og underbygger hvorfor raseforskjeller er et av de største helseproblemene i landet. Pandemien bør derfor utnyttes som en mulighet til å avdekke tingenes tilstand, enten det gjelder faktiske forhold eller innenfor selve forskningsfeltet. I tillegg er det viktig å vurdere mulige forklaringer på potensielle sammenhenger. Arv- og miljødebatten er en pågående diskusjon. Denne studien tar derfor sikte på å analysere assosiasjonen mellom det å være «black American», sammenlignet med det å være «white American», og sjansen for Covid-19 dødelighet hos voksne i USA.
Studien er en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse som inkluderer eksiterende litteratur om effekten av å være «black American» og sjansen for Covid-19-dødelighet sammenlignet med «white American», blant voksne i USA. Et globalt litteratursøk ble gjennomført i juni 2022. Gjennom to screeningprosesser gjennomført av individuelle forskere ble det hentet ut relevante artikler til forskningsprosjektet. Basert på en rekke inklusjons- og eksklusjonskriterier ble 10 artikler inkludert etter datauthentingsfasen og utgjør innholdet i resultatene i denne artikkelen, som består av en kvalitativ og en kvantitativ syntese. Oddsrater og riskrater på individnivå ble hentet ut av studiene, i tillegg til rådata på individnivå som ble brukt til å beregne ujusterte rater og 95% konfidensintervall (KI) for ueksponerte («white Americans») og eksponerte («black Americans») grupper. Det ble gjennomført en metaanalyse med «random-effects model» med «white Americans» som referansekategori for å evaluere den samlede effekten av rase på Covid-19-dødelighet.
Resultatene viste en samlet effektstørrelse på 1,10 (KI 0,76-1,60) for den ujusterte modellen med oddsrater. Den samlede effektstørrelsen for den ujusterte modellen med riskrater var 0,93 (KI: 0,80-1,08). For den justerte modellen ble det foreslått samlede effektstørrelser på 1,13 (KI: 0,85-1,52) og 1,07 (0,82-1,40) for studier som brukte henholdsvis oddsrater og riskrater. Likevel ble ingen av studiene vurdert som statistisk signifikante, og de viste alle en høy grad av heterogenitet. Vi kan derfor ikke si at det finnes en assosiasjon mellom det å være «black American» og «white American» og sjanse for Covid-19-dødelighet for voksne i USA, basert på artiklene i denne studien. Det er i midlertidig gjort potensielt viktige refleksjoner med hensyn til tidligere forskning og teorier, og denne studien kan gi verdifull innsikt i forskningens svakheter og hva fremtidig forskning bør fokusere på. | |
| dc.description.abstract | Being a black American, as compared to being a white American, has frequently been associated with poorer health and increased mortality in the United States. The Covid-19 pandemic is proven to be a stark reminder of this fact and substantiates why racial health disparities are one of the biggest concerns within the field of health in this country. Thus, the pandemic should be utilized as an opportunity to reveal the state of affairs, either in terms of factual circumstances or within the research field itself. In addition, it is important to consider possible explanations for potential associations. The nature versus nurture debate is an ongoing discussion that is highly interesting and essential to address regarding this. As a result, this study aims to analyze the association between being a black American and being a white American, and the chance of Covid-19 mortality in adults in the United States.
This study is a systematic review and meta-analysis, including existing literature on the effect of being a black American and the chance of Covid-19 mortality compared to their white counterparts, for adults in the United States. A global literature search was completed in June 2022. The studies were screened for relevant articles through an abstract and a full-text screening by independent reviewers. Based on various inclusion criteria, ten articles were included in the extraction phase, and are the main content of the results of this article, consisting of a qualitative synthesis and a meta-analysis. Individual-level odds ratios and risk ratios were extracted from the studies, as well as individual-level raw data used to calculate unadjusted rates and 95% confidence intervals (CI) for unexposed (white Americans) and exposed (black American) groups. Random-effects meta-analysis using white Americans as the reference group was conducted to evaluate the overall effect of race on Covid-19 mortality.
The results showed an overall effect size of 1,10 (CI: 0,76-1,60) for the unadjusted model using odds ratios. The overall effect size for the unadjusted model using risk ratio was 0,93 (CI: 0,80-1,08). For the adjusted models, overall effect sizes of 1,13 (CI: 0,85-1,52) and 1,07 (0,82-1,40) were suggested for studies using odds and risk ratios, respectively. Nevertheless, none of the studies were suggested to be statistically significant and showed high percentages of heterogeneity. Hence, we cannot state that an association between being a black American and being a white American and the chance of Covid-19 mortality for adults in the United States exists, based on the studies in the article. However, it has been conducted potentially important reflections regarding previous research and theories. The study might offer valuable insight into research weaknesses and what future research might focus on. | |