«Dette er noe vi må bli bedre på» - opplevelser og erfaringer med fotballaktivitet for flyktninger

Abstract

Formålet med studien er å få kunnskap om hvordan kretser og klubber arbeider med tilrettelegging for deltakelse av flyktninger i norsk fotball. Studien tar utgangspunkt i Norges Fotballforbund (NFF) sin visjon fotball for alle og deres uttalte mål om å ha et særskilt fokus på nyankomne flyktninger. Dette er belyst igjennom kvalitative dybdeintervju med totalt 10 informanter, hvor 5 tilhører kretsnivå mens de resterende 5 tilhører klubbnivå.

Weber (2000) sine kjennetegn på byråkratiet, Tangen (2004) sin beskrivelse av idrett som system og Agergaard (2018) sin forståelse av integrering danner det teoretiske rammeverket for studien. For å skape en større forståelse suppleres dette med tidligere forskning på fotball som en integreringsarena.

Studien viser at det er en utfordring å arbeide med mål som er utenfor idrettens kjerneoppgave. På denne måten blir inkludering-og integreringsoppgaver sekundært for konkurranseaktivteten. Dette kommer spesielt til syne i en av kretsene hvor det ikke er utarbeidet noen konkrete tiltak rettet mot flyktninger. I tillegg viser studien viktigheten av å ha en øremerket inkluderingsansvarlig på kretsnivå for å utvikle og koordinere inkluderingsarbeidet ut i klubb.

På grunn av at flyktningene må tilpasse seg de eksisterende normene og verdiene i et fotballag tyder dette på en assimilerende prosess. Det er derfor et krav om å spille fotball «på den riktige måten» der ikke ferdighetsnivå, kulturelle eller kjønnede faktorer blir tilpasset.

The purpose of the study is to gain knowledge about how regional federations and clubs work to facilitate the participation of refugees in Norwegian football. The study is based on the Norwegian Football Association's (NFF) vision Football for all and their stated goal of having a particular focus on newly arrived refugees. This is illuminated through qualitative in-depth interviews with a total of 10 informants, where 5 belong to the circuit level and the remaining 5 belong to the club level.

Weber's (2000) characteristics of bureaucracy, Tangen's (2004) description of sports as a system, and Agergaard's (2018) understanding of integration form the theoretical framework for the study. To create a better understanding, this is supplemented with previous research on football as an integration arena.

The study shows that it is a challenge to work with goals that are outside the core tasks of sports. In this way, inclusion and integration tasks become secondary to competitive activities. This is particularly evident in one of the regional federations where no specific measures have been developed targeting refugees. In addition, the study highlights the importance of having a dedicated inclusion officer at this level to develop and coordinate inclusion work within the clubs.

Due to the fact that refugees have to adapt to the existing norms and values of a football team, this suggests an assimilative process. Therefore, there is a requirement to play football "in the right way" where skill level, cultural, or gender factors are not accommodated.