Havets nye gull? Om konstruksjonen av en fremtidig tang- og tarenæring i Norge.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om den fremvoksende tang- og tarenæringen i Norge. Det knyttes stort potensial til dyrking, høsting og bruk av tang og tare, og en oppskalert industri som kan bidra til en bærekraftig produksjon av råstoff til mange anvendelser, lokale arbeidsplasser langs kysten og verdiskaping innenfor en «blå» økonomi. Det er lagt ned en betydelig innsats for å forsøke å realisere dette potensialet det siste tiåret. En rekke bedrifter er etablert i de ulike leddene av næringens verdikjede, som samarbeider med forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner for å bygge opp kunnskap og erfaring om utnyttelsen av tang og tare. Myndighetene har signalisert at dette er et satsningsområde, og har som mål å tilrettelegge for vekst gjennom regulering, forvaltning og finansiering av forskning.

Samtidig er det et betydelig gap mellom visjonene for næringen og dens posisjon i dag, og en rekke utfordringer som gjør seg gjeldende knyttet til produksjon, marked og forvaltning. Disse utfordringene vil kreve et godt samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter, og støtte fra offentligheten. Foruten de mer tekniske forskningsområdene, fremheves også behovet for samfunnsvitenskapelige perspektiver på næringens fremvekst, og samspillet mellom disse aktørgruppene.

Oppgaven undersøker derfor hvordan næringen, forskningsaktører, myndigheter og forvaltning arbeider for å utvikle produkter og markeder basert på tang og tare, hvilke hindringer de møter på og hvordan de søker å overkomme disse. Analysen har utgangspunkt i intervjuer med aktører fra næringen og forskningen, og politiske dokumenter og styringsverktøy innenfor ulike praksisfelt. Jeg har brukt STS-perspektiv på visjoner, innramming og script, for å beskrive arbeidet som gjøres blant aktørgruppene og samspillet mellom dem.

Analysen er strukturert i tre kapitler, som omhandler visjoner og næringsaktørenes mål og virksomhet, mattrygghet og mobilisering av vitenskap, og politikkens rammebetingelser og lovarbeid. Oppgaven viser at visjonene for næringen både er gjenstand for optimisme og bekymring, og at næringen er avhengig av rammer som er tilpasset til denne unike råvaren, og de praksisene, teknologiene og kunnskapsfeltene som må utvikles for å utnytte den.

This master’s thesis is about the emerging seaweed industry in Norway. The cultivation, harvesting and use of seaweed is considered to have a great potential, and an upscaled industry could contribute to a sustainable production of raw materials for many applications, local jobs along the coast, and value creation within a «blue» economy. Considerable effort has been put into trying to realize this potential over the past decade. Several companies have been established along the industry’s value chain, which collaborate with researchers and interest groups to build knowledge and experience about the utilization of seaweed. The authorities have signaled that this is an area of interest, and aim to facilitate growth through regulation, management, and research funding.

However, there is a significant gap between the visions for the industry and its position today, and several challenges to be solved, related to production, markets, and regulation. These challenges require a close cooperation between the industry, researchers and authorities, and support from the public. In addition to the more technical research areas, the need for social science perspectives is highlighted, to explore the industry development and the interactions between these actor groups.

The thesis examines how the industry, researchers and authorities work to develop products and markets based on seaweed, what obstacles they encounter and how they seek to overcome them. The analysis is based on interviews with industry and research actors, and political documents and management tools within various fields of practice. I have usen an STS perspective on visions, framing and scripts, to describe the work that is done among the actor groups and the interactions between them.

The analysis is structured in three chapters, which discuss the visions and goals for the industry, food safety and mobilization of science, and policy conditions and legislative work. The thesis shows that the visions for the industry are subject to both optimism and concern, and that the industry is dependent on frameworks adapted to this unique raw material, and the practices, technologies and knowledge fields that must be developed to make use of it.