Store visjoner for samfunnsutvikling møter små bedrifters hverdag: En studie av Industri 4.0 Trøndelag - et digitaliseringsprosjekt

Abstract

Digitalisering er en av de mest omfattende og innflytelsesrike endringsprosessene i dagens samfunn. Den har på mange måter revolusjonert måten vi kommuniserer, samhandler, arbeider og lever på. I næringslivet kan en omfattende satsing på digitalisering være et konkurransefortrinn. Digitalisering kan imidlertid være dyrt, og dette gjør at små bedrifter ofte har større problemer med å investere i digitale teknologier enn store bedrifter. Ekstra vanskelig kan det være for små bedrifter i distriktene, som i tillegg til å ha begrensede ressurser, også har lite eller ingen tilgang til relevant kompetanse for å implementere digitale teknologier i egen virksomhet.

I arbeidet med denne masteroppgaven har jeg studert gjennomføringen av prosjektet Industri 4.0 Trøndelag. Prosjektet er et digitaliseringsprosjekt initiert av Trøndelag fylkeskommune, hvis formål er å gi småbedrifter i distriktene mer kompetanse om digitale teknologier, og hjelpe dem på veien mot den digitale fremtiden. For å gjennomføre prosjektet, har fylkeskommunen koblet på næringshager og inkubatorer i regionen. Én av disse er Rørosregionen Næringshage, og det er deres gjennomføring av prosjektet jeg har fulgt. Studien baserer seg på seks kvalitative intervjuer, i tillegg til dokumentstudier og observasjon. Ved å følge prosjektet ‘nedover’ fra fylkeskommunen, via Rørosregionen Næringshage og ned til deltakerbedriftene, har oppgaven søkt å finne ut hva som var bakgrunnen for prosjektet, samt hvilke muligheter, utbytter og utfordringer de deltakende aktørene har sett i prosjektet.

I første omgang kan man si at prosjektet har vært vellykket, da både Rørosregionen Næringshage og deltakerbedriftene i Rørosregionen føler at prosjektet har vært nyttig. Bedriftene har lært hverandre å kjenne, delt erfaringer og knyttet nettverk på en måte de ikke ville klart uten dette prosjektet. I tillegg har de identifisert et felles behov som igjen har ført til det som kan bli et felles digitalt innovasjonsprosjekt. Det studien imidlertid viser, er at fylkeskommunens visjon om digital kompetanseheving ikke har blitt realisert. Deltakerbedriftene og næringshagens prosjektleder pekte alle på det som kunne tolkes som et gap mellom fylkeskommunen og dem selv, hvilket igjen har påvirket deres gjennomføring av prosjektet i en annen retning enn det som var tiltenkt.

Digitalisation is one of the most comprehensive and influential change processes today. It has in many ways revolutionised the way we communicate, interact, work and live. In the business life, a comprehensive investment in digitalisation can be a competitive advantage. Digitalisation can however be quite expensive, which often makes it more difficult for small businesses to invest in said technologies, in comparison with larger businesses. For small businesses in rural areas, it can be even more difficult, as they in addition to having a limited number of resources, also have little or no access to the relevant competence to implement digital technologies in their own business.

In my work with this master thesis, I have studied the project Industri 4.0 Trøndelag. The project is a digitalisation project initiated by Trøndelag county, and its purpose is to give small businesses in the region’s districts more competence on digital technologies, and as such help them on the road towards the digital future. To execute the project, Trøndelag county has made use of the network of incubators and “business gardens” in the region. One of these is Rørosregionen Næringshage, and it is their execution of the project I have followed. The study’s empirical foundation is six qualitative interviews, in addition to document studies and observation. By following the project ‘downwards’ from county level, via Rørosregionen Næringshage and down to the participating businesses, this thesis has researched what the background for the project was, in addition to which possibilities, returns and challenges the participating actors have seen in the project.

Firstly, one can say that this project has been successful, as both Rørosregionen Næringshage and the participating businesses in the Røros region feel the project has been useful. The businesses have learnt to know each other, shared experiences and networked in a way they wouldn’t have been able to do without this project. In addition, they have identified a common need which again has led to what could become a common digital innovation project. What the study however shows, is that the county’s vision of an increase in digital competency has not been realised. The participating businesses, along with the Rørosregionen Næringshage project leader, all pointed at what could be interpreted as a gap between the county and themselves, which again has affected their execution of the project in a different direction than what was intended.