Hudskader og Skjelettskader ved Barnemishandling

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan man som radiograf mistenke barnemishandling basert på hudskader og skjelettskader?

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan man som radiograf kan mistenke fysisk barnemishandling basert på hud- og skjelettskader, og tilegne seg mer kunnskap rundt dette tema.

Metode: Det er blitt brukt en kvalitativ litteraturstudie for å besvare problemstillingen. Den innsamlede dataen er i form av allerede eksisterende litteratur. Det endte med ti artikler som danner grunnlaget for resultatet.

Resultat: Resultatene og funnene fra de ti artiklene, blir presentert i form av tabeller og tekst.

Konklusjon: De mest vanlige hudskadene man kan finne ved barnemishandling er blåmerker, brannskader, bittmerker og mønstrede skader. Ved skjelettskader er de vanligste funnene costa-, metafyse-, diafysefrakturer og når de oppstår på uvanlige lokalisasjoner. Skadehistorie og anamnese skal alltid tas med i vurderingen.

Research topic: How can a radiographer suspect child abuse based on skin and skeletal injuries?

Purpose: The purpose of this study is to determine how radiographers can suspect child abuse based on skin and skeletal injuries and to acquire more knowledge on this topic.

Method: A qualitative literature study has been conducted to address the research question. The collected data consists of existing literature. Ten articles have formed the basis for the results.

Results: The results and findings from the ten articles are presented in the form of tables and text.

Conclusion: The most common skin injuries found in cases of child abuse are bruises, burns, bite marks and patterned injuries. The most frequent skeletal injuries include rib, metaphyseal, and diaphyseal fractures, and when they occur in unusual locations. History of the presented injury and patient medical history should always be taken into consideration during evaluation.