Selvbestemt abort - en følelsesmessig berg og dalbane

Abstract

Bakgrunn: Kvinner i Norge har i dag selvbestemt abort til utgangen av uke 12. Kvinner som gjennomfører abort er en sårbar pasientgruppe som kan oppleve psykiske utfordringer som skam, skyld og depresjoner. Ved flere sykehus er det sykepleiere som gjennomfører konsultasjoner, gir informasjon og har ansvar ved innleggelse. Sykepleier har dermed et stort ansvar for ivaretakelse av kvinnenes psykiske helse i møte med disse pasientene.

Hensikt: Hensikten er å undersøke hvilke erfaringer kvinner og sykepleiere har med oppfølgingen før, underveis og etter en selvbestemt abort, og hvordan oppfølgingen påvirker den psykiske helsen. Partner er ikke inkludert i denne oppgaven, da det er fokus på pasient-sykepleier relasjon.

Metode: Litteraturstudie der fem utvalgte kvalitative studier er funnet ved et systematisk litteratursøk i Cinahl og Pubmed. Studiene er analysert med tematisk analyse.

Resultat: Studiene viser at kvinnene har delte erfaringer i møte med sykepleier, der de negative erfaringene er relatert til manglende identifisering av deres ambivalens i abortspørsmålet, mangelfull informasjon i forkant av abort og utilstrekkelig forberedelser og oppfølging ved hjemmeabort. Studiene viste også at kvinnen hadde helt klare forventninger til oppfølging fra sykepleier. Sykepleier opplevde ivaretakelsen av kvinnen som utfordrende og relaterte dette til tidspress, et ønske om å ikke påvirke kvinnens avgjørelse og et moralsk ansvar om å identifisere ambivalens hos kvinnen.

Konklusjon: Kvinnenes og sykepleierens erfaringer viser en fragmentert abortomsorg med forbedringspotensial i flere ledd. Abort er i seg selv en psykisk påkjenning for kvinnene, og dersom kvinnen har negative erfaringer med oppfølgingen underveis kan dette kunne påvirke deres psykiske helse ytterligere. En helhetlig abortomsorg med klare retningslinjer for oppfølging kan gjøre sykepleier bedre rustet til å ivareta kvinnens psykiske helse.

Introduction: Women have self-determined abortion in Norway until the end of week 12. Women who undergo abortions are a vulnerable patient group who may experience mental health challenges such as shame, guilt and depression. At several hospitals, nurses carry out consultations, provide information and have the responsibilities during hospitalization. Therefore nurses have a great responsibility for the safeguarding of the women’s mental health when dealing with these patients.

Purpose: The purpose is to investigate the experiences nurses and women have with follow-up before, during and after the self-determined abortion, and how the follow-up affects the mental health. The partner is not included, as the focus is on the patient-nurse relation.

Method: Literature review where five qualitative studies were found with a systematic literature search in Cinahl and Pubmed. The studies are analyzed with thematic analysis.

Results: The studies show that women have mixed experiences when meeting with nurses, where negative experiences are related to a lack of identifying their ambivalence towards abortion, inadequate information prior to the abortion and insufficient preparation and follow-up for home abortions. The studies also show that the women had clear expectations to the follow-up from nurses while the nurses experienced that the care of the woman was challenging and related to time pressure, a desire not to influence the woman’s decision and a moral responsibility to identify the ambivalence in the woman.

Conclusion: The experiences of the nurses and women indicate a fragmented care on abortions with a potential for improvement in several places. Abortion is in itself a mental strain for women and could further impact mental health if the woman has negative experiences with the follow-up. Comprehensive abortion care with clear guidelines for follow-up could ensure that the nurses are better equipped to take of the women’s mental health.