Fra luften til jorden: En undersøkelse av økonomisk landssvik, krigsviktig tyskerarbeid og sabotasje sett ved Murmester Ragnar Fredriksen.

Abstract

Murmester Ragnar Fredriksen og hans entreprenørforretning var aktive fra 1928 og frem til 1945, inntill krigen drev firmaet med boligbygging i Oslo. Etter krigen ble Fredriksen og hans firma siktet og dømt for økonomisk landssvik i 1947. Dommen var streng ettersom Fredriksen hadde hatt en omsetning på 44 millioner kroner, hvor halvparten kom fra krigsviktig flyplassarbeid i Trøndelag. Saken ble anket til Høyesterett i 1950 og her ble dommen lempet på flere måter. Fredriksen var aktiv store deler av landet og kan betegnes som en 'brakkebaron'. I sin samtid var hans sak en stor og profiliert landssvik sak.

Denne masteroppgaven ser nærmere på Ragnar Fredriksens sak og drøfter for hvordan de store linjene og utviklingene under okkupasjonen; opinion, landssviklovene, systemet av indirekte og direkte tvang, trusler og press fra både okkupantene og norske myndigheter virket inn på den enkeltes virksomhet og handlemåte. Det var et usikkert skille mellom det som var rett og lovlig og utilbørlig og straffbart. Skillet ble trukket utfra norsk rett, folke- og krigsretten og hvordan disse kunne forenes med parolen om å 'holde hjulene i gang' samtidig som Straffeloven av 1902 straffet enhver som bistod fienden i råd eller dåd. Hvor annen forskning har sett hvordan lokale administrasjoner og større sammensetninger av entreprenører manøvrerte de forskjellige forventingene og behovene, så ser denne oppgaven på en enkelt sak, og knytter den til de store linjene.

Hva som gjør Fredriksens sak interessant er at den fremstår som en avgjort sak; en storstilt krigsprofitør får sin straff. Men oppgaven undersøker forholdene og finner belegg for å hevde at saken er langt mer komplisert og nyansert. Retten ikke hadde tatt stort nok hensyn til flere formidlene forhold. Fredriksen var tett involvert i sabotasje og forpurring av tyskerarbeidet, og ved flere tilfeller var det snakk om store aksjoner hvor verdier til flere millioner kroner gikk tapt eller ble forsumlet bort. Når den gjennomsnittelige fortjenesten fra denne type tyskerarbeid har vært lav, så er Fredriksens desto lavere med bare 1.23 % fortjeneste av omsettelsen.

Oppgaven legger frem teorien om en tilgjort opptreden, en fasasde ovenfor tyskerne, som kan være årsaksforklaringen for mange av Fredriksens kritikkverdige anklager. Det viser seg å ha vært et sprik mellom tilgjort opptreden og ytringer og hva Fredriksens faktisk bidro med langsiktig over tid. Resultatet ble en ytre persona som var tyskvennlig og iverig i arbeidet, mens de faktiske forholdene var det motsatte. I Retten ble en slik forklaring avvist og tilgjorte oppførsel ble heller tatt som genuine uttrykk for Fredriksens intensjon og brukt som skjerpende momenter i rettssaken. Oppgaven undersøker nyansene rundt denne avgjørelsen og Fredriksens virksomhet sett i lys av øvrige forskningen som er gjort på tematikken økonomisk landssvik, krigsviktig tyskerarbeid, sabotasje og okkupasjonshistorie.

Mason Ragnar Fredriksen and his contracting firm were active between 1928 and until the end of the war. The company was occupied with cunstruction in Oslo. During the war the company was enganged by the germans in extensive building projects. For this he was tried punished during the Norwegian post-war legal purge. His activites during the occupation had achived a staggering 44 million Nok in revenue. Half of this originated in war critical airport construction in Trøndelag.

His first trial was in 1947 where he was harsly punished, three years later his case was brought up to the Norwegian Supreme Court. This time his punishment was much less severe. The reason for this was twofold. On one had there had been a general development in the legal purge following increasing criticism, so laws were amendend, relaxed or dropped. Meanwhile more information about Fredriksens firm had been uncovered, his warprofits, asumed to be in proportion to the high turnover, revealed itself to have been suprisingly low, only 1.23 % of his total profits. Because of this the Court deemed it necessary to reduce the economic punishment. Because Fredriksens case was a high profile case it was assumed to be a straight forwards case of collaborator getting their just punishment. But his case is much more nuanced; Since he had such low profits, had an inactive NS-membership, came into conflicts with the germans, had several delays and sabotages occur at his worksites, there is pleny of evidence to suggest there was more to his case then first meets the eye. Thats what this thesis will uncover and discuss.

There is reason to believe that Fredriksens had a facade, where he appeared to be cooperating with the germans, pushing his workers onwards and yelling at them with treats if they wont work faster they will be turned over the the German Secret Police. These events and more were taken by the Court as severly incriminating inccidents. But by the theory of the facade these actions turns out to be nothing more than a mere play. Because looking at his actual actions over time, its reaveal his contributions in sum were heavily impacted by delays and sabotage, which Fredriksen approved and coordinated on his work sites. This image is vastly different than the initial one, but there is solid grounds for it. Even the Court is shown to give conflicting and unsure ruling against Fredriksen that are later eased or dropped.