Konstruering og validering av et nytt måleinstrument for Romantisk Avvisning

Abstract

I denne studien konstrueres og valideres et instrument for måling av romantisk avvisning. Konstrueringen gjøres på bakgrunn av data som er hentet inn gjennom en act-nominasjonsprosedyre med påfølgende spørreundersøkelse. Faktoranalysen avslørte fire dimensjoner: 1) indirekte tvetydig avvisning, 2) direkte verbal avvisning, 3) avvisning på dating-applikasjoner og 4) grov avvisning. Valideringen er gjort ved å utforske om instrumentet viste til forventede sammenhenger med ensomhet, sosioseksuell orientering og personlighet. Valideringsprosessen gav støtte for de tre førstnevnte dimensjonene, og ikke grov avvisning. I en regresjonsanalyse med ensomhet som avhengig variabel og dimensjonene som kontrollvariabler, er applikasjonsavvisning alene om å vise til signifikant sammenheng. Alle dimensjonene viser signifikante sammenhenger med rapportert ensomhet i bivariate korrelasjonsanalyser, med unntak av dimensjonen for grov avvisning. Det samme mønsteret forekommer i bivariate korrelasjonsanalyser vedrørende sammenhengen mellom dimensjonene og sosioseksuell orientering. Av alle mulige krysskorrelasjoner mellom avvisningsdimensjonene og personlighetstrekk fra FFM, ble det i denne studien funnet fire signifikante sammenhenger. Indirekte tvetydig avvisning med trekk-nevrotisisme (r = .11) og trekk-omgjengelighet (r = -.11); direkte verbal avvisning med trekk-ekstroversjon (r = .12) og grov avvisning med trekk-planmessighet (r = -.10). Instrumentets potensiale for videre vitenskapelig arbeid diskuteres avslutningsvis. Mangelen på gode validerende mål medfører en begrensning i mulighet for validering i denne studien. Det argumenteres derfor for behovet for utvidet validering ved hjelp av fler og mer konkrete mål, mer spesifikt i form av et oppgradert ensomhetsmål, selvaktelse og selvoppfattet partnerverdi.

This study contains the construction and validation of a new instrument for measuring romantic rejection. The construing part is carried out on the basis of data gathered by the means of an act-nomination procedure with a subsequent survey. The factorial analysis revealed four dimensions: 1) indirect ambiguous rejection, 2) direct verbal rejection, 3) rejection on digital datingapplications and 4) gross rejection. The validation of these dimensions is carried out by exploring whether they showed expected relationships with regards to loneliness, sociosexual orientation and personality. The validation process provided support for the three former dimensions, and not gross rejection. In a regression analysis using loneliness as the dependent- and the dimensions as the independent variables, rejection on digital datingapplications is the only dimension showing significant relations with regards to loneliness. All four dimensions shows statistically significant correlations with loneliness, except the dimension of gross rejection. The same pattern emerges with regards to correlations between the dimensions and sociosexual orientation. Of all the cross correlations between the dimensions and Big Five personality traits, four statistically significant correlations emerged. Indirect ambiuous rejection and neuroticism (r = .11) and agreeableness (r = -.11); direct verbal rejection and extroversion (r = .12); and gross rejection and conscientiousness (r = -.10). The scientific potential of the instrument is discussed. The lack of properly suited validating measures carries with it significant limitations for validating the instrument in this study. The author argues that this implies a need for extended validation using other and better suited valdating measures, specifically in the form of a optimalized measure of loneliness, a measure of self-esteem and self-perceived partner value.