Navigating The Temporality Effect

Abstract

Den kritiske rollen til kontrafaktisk tenkning i psykologi er bredt anerkjent. Teoretiske rammeverk og empiriske bevis gjennomgått i denne avhandlingen fremhever kompleksiteten og viktigheten av å forstå oppfatningen og erfaringen av uavhengige sekvensielle hendelser når man tenker kontrafaktisk. Ettersom forskning på dette området fortsetter å utvikle seg og replikere, er det sannsynlig at vår forståelse av temporalitetseffekten og dens implikasjoner for kontrafaktisk tenkning vil gjøre det tilsvarende. Temporalitetseffekten i kontrafaktisk tenkning refererer til tendensen til å generere flere kontrafaktiske tanker for hendelser som skjedde mer nylig i tid. Det kan med rette betraktes som et grunnleggende aspekt ved menneskelig erfaring som former et bredt spekter av psykologiske prosesser. I denne bacheloroppgaven undersøker vi temporalitetseffekten med vekt på direkte replikasjoner av Byrne et al.'s (2000) første eksperiment som involverer en teknisk feil, og Miller og Gunasegarams (1990) myntkast-scenario. Ved å vellykket replikere disse funnene, er det konklusivt at temporalitetseffekten faktisk er et replikerbart fenomen. Med integrering av heuristisk guidet prosesser og de grunnleggende prinsippene for temporalitetseffekten, gir denne forskningen en omfattende forståelse av temporalitetseffekten, implikasjoner for tildeling av skyld og tilskrivning av skyldfølelse, samt et mulig rammeverk for fremtidig forskning.

The critical role of counterfactual thinking in psychology is widely acknowledged. Theoretical frameworks and empirical evidence reviewed in this thesis highlight the complexity and importance of understanding the perception and experience of independent sequential events when thinking counterfactually. As research in this area continues to evolve and replicate, it is likely that our understanding of the temporality effect and its implications for counterfactual thinking will do accordingly. The temporality effect in counterfactual thinking refers to the tendency to generate more counterfactual thoughts for events that occurred more recently in time. It can arguably be considered as a fundamental aspect of human experience that shapes a wide range of psychological processes. In this bachelor thesis, we examine the temporality effect with an emphasis on direct replications of Byrne et al.'s (2000) first experiment involving a technical hitch, and Miller and Gunasegaram’s (1990) coin toss scenario. By successfully replicating these findings, it is conclusive that temporality effect indeed is a replicable phenomenon. With integration of heuristic guided processes and the foundational tenets of temporality effect, this research provide a comprehensive understanding of the temporality effect, implications for blame assignment and guilt attribution, as well as a possible framework for future research.