Prevalence, and Sociodemographic, Medical and Psychological Predictors of Neurocognitive Impairment in Iranian People With HIV: An Exploratory Cross-Sectional Study

Abstract

Mellom 30-60% av personer med HIV (PMH) på verdensbasis har problemer med nevrokognitiv svekkelse (NKS). I Iran er det over 50 000 PMH. Per nå er prevalensen av HIV assosierte NKS i Iran ikke godt dokumentert. Denne eksplorative studien har mål om å avdekke prevalensen av svekkelse i Iran og oppdage sosiodemografiske og medisinske riskfaktorer som er assosiert med dårligere nevrokognitiv fungering i PMH sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av iranske personer uten HIV (PUH). Basert på ROC kurve skårer kalkulert fra iranske normer, ble det funnet av prevalensen for svekkelser var 59% for PMH og 19% for PUH. En stegvis hierarkisk lineær regresjonsanalyse avdekket at det å identifisere seg som kvinne og være gift negativt predikerte kognitiv funksjon i PMH, mens CD4+ T-celler per mm3 var en positiv prediktor. Høyere premorbid IQ og det å være singel var funnet å være signifikante prediktorer av høyere kognitiv fungering i PUH. Analysene av kovarians (ANCOVA) med alder, kjøn, premorbid IW, nivåer av utdanning, og kjærlighetssituasjon fant at PMH presterte signifikant dårligere enn PUH på global kognitiv fungering, ikke-verbal læring, planlegging, og to av tre subtester av oppmerksomhet. Det var ingen gruppeforskjeller i visuell hukommelse og selektiv oppmerksomhet; men disse analysene hadde ikke nok statistisk styrke til å avdekke meningsfulle effekter. Fremtidige studier kan implementere mindre strenge ekskluderingskriterier for å øke utvalgsstørrelsen og dermed studiens statistiske styrke. Mindre strenge ekskluderingskriterier kan også åpne muligheten for undersøke om nevrokognitiv aldring er relatert til NKS i Iran.

Between 30-60% of people with HIV (PWH) worldwide struggle with neurocognitive impairments (NCIs). In Iran, there are over 50 000 PWH. Currently, the prevalence of HIV-associated NCIs in Iran impairments is not well documented. This exploratory cross-sectional study aimed to determine the prevalence of impairments in Iran and discover sociodemographic and medical risk factors associated with poorer neurocognitive functioning in PWH compared to a control group consisting of Iranian people without HIV (PWoH). Based on ROC curve cut off scores calculated from Iranian norms, the prevalence of impairments was 59% and 19% for PWH and PWoH, respectively. A stepwise hierarchical linear regression analysis revealed that identifying as female and being married negatively predicted cognitive function in Iranian PWH, while CD4+ T-cells/mm3 was found to be a positive predictor. Higher premorbid IQ and being single were found to be significant predictors of higher cognitive function in PWoH. The analysis of covariance (ANCOVA) with age, gender, premorbid IQ, levels of education, and marital status as covariates found that the PWH performed significantly worse than PWoH in global neurocognitive functioning, non-verbal learning, planning, and two out of three subtests of attention. There were no group differences detected in visual memory and selective attention; however, those analyses did not have enough power to detect meaningful effects. Future studies could implement looser exclusion criteria to increase the sample size and thus statistical power. Looser exclusion criteria could also allow future studies to investigate whether neurocognitive ageing is related to NCIs in Iranian PWH.