Show simple item record

dc.contributor.advisorJohannesen, Berit Overå
dc.contributor.authorJacobsen, Kaja Brager
dc.date.accessioned2023-07-11T17:20:01Z
dc.date.available2023-07-11T17:20:01Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146342237:69845889
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3077761
dc.description.abstractHamlin et al. (2007) publiserte en av de første evidensene for sosial evalueringsevne i preverbal alder og gjennomførte et dukketeatereksperiment. Fire år senere replikerte de seg selv og utvidet studien sin (Hamlin & Wynn, 2011). De konkluderte med at grunnlaget for sosial evaluering er medfødt, ettersom dukketeatereksperimentet utviste en preferanse hos spedbarn for prososiale aktører. Gjennom fordypning på kulturhistorisk psykologi og mine egne observasjoner av eksperimentet kan det tyde på at spedbarn ikke har en medfødt moralitet. Konklusjonen heller mot at det er et mangelfullt grunnlag for å si at preverbale spedbarn har tilstrekkelig med forståelse i situasjonen for å kunne si noe om deres evner til bevisst sosial evaluering. Derimot er det mulig å si noe om at deres responser og utvikling formes av interaksjoner med sitt kulturelle miljø, inkludert sosiale, kulturelle og historiske faktorer (Rogoff, 1995). Resultatene og gjennomføringen av eksperimentet til Hamlin og Wynn (2011) gir opphav til en del ulike spørsmål. På bakgrunn av dette tar oppgaven for seg problemstillingen: Hvordan kan Hamlin og Wynns teori om medfødt moralitet og Rogoffs tre analyseplan anvendes for å forstå spedbarns forståelse av en dukketeatersituasjon, og hvordan kan disse tilnærmingene posisjonere forskeren med utgangspunkt i Skjervheims begreper «tilskuer» og «deltaker».
dc.description.abstractHamlin et al. (2007) published one of the first evidence for social evaluation ability in the preverbal age and conducted a puppet theater experiment. Four years later, they replicated themselves and expanded their study (Hamlin & Wynn, 2011). They concluded that the foundation for social evaluation is innate, as the puppet theater experiment demonstrated a preference in infants for prosocial actors. Through immersion in cultural-historical psychology and my own observations of the experiment, it may indicate that infants do not have an innate morality. The conclusion tends towards the fact that there is an insufficient understanding for preverbal infants to make claims about their abilities for conscious social evaluation. However, it is possible to say that their responses and development are shaped by interactions with their cultural environment, including social, cultural, and historical factors (Rogoff, 1995). The results and implementation of Hamlin and Wynn`s (2011) experiment give rise to various of questions. Based on this, the thesis addresses the issue: How can Hamlin and Wynn`s theory of innate morality and Rogoff`s three-level analysis be applied to understand infants` understanding of a puppet theater situation, and how can these approaches position the researcher based on Skjervheim`s terms «observer» and «participant»?
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSpedbarns forståelse for en dukketeatersituasjon - Drøfting av Hamlin og Wynns teori om medfødt sosialiseringsevne og Rogoffs kulturhistoriske psykologi, med posisjonering av forskeren som «deltaker» eller «tilskuer»
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record