Den tredje boligsektor - mer enn bare bolig
Abstract
Bolig er noe av det viktigste vi mennesker har. En trygg og god bolig gir livskvalitet, og er viktig for å kunne prestere på andre arenaer i livet. Videre er det problematisk at det å ha et trygt hjem i Norge, i mange tilfeller er synonymt med å eie bolig. Norge er i verdenstoppen når det gjelder å eie bolig, noe som resulterer i at leiemarkedet vårt er lite og kjennetegnes av korte leieforhold og ikke-profesjonelle utleiere. Dette fører til at de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, lever under dårligere forhold enn boligeierne. Dermed har bolig blitt et av de mest bekymringsfulle spørsmålene om sosial ulikhet. Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietakere i et uforutsigbart privat leiemarked, samt de få som får tildelt kommunal bolig, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle.
Denne oppgaven ser på hvordan det er å være leietaker i dagens Norge, fra et brukerperspektiv. Ved å undersøke hvordan livet som leietaker oppleves, er målet med oppgaven å åpne for en bredere tilnærming til det norske boligmarkedet. Gjennom en kvalitativ fremgangsmåte, har jeg studert hvordan det oppleves å være leietaker på det private markedet, kontra det å være langtidsleietaker i den tredje boligsektor. Den tredje boligsektor er et samlebegrep på ulike alternativer til dagens markedsstyrte og kommunale boliger, som blant annet regulert langtidsleie. Oppgaven er videre forankret i det teoretiske perspektivet domestisering, som er et analytisk verktøy for å studere teknologibruk. Domestisering handler om å gjøre noe til sitt eget, og fokuserer på samspillet mellom teknologi og bruker, som i dette tilfellet tilsvarer forholdet mellom beboer og bolig. Studien viser hvordan ulike leieforhold tilrettelegger for ulike måter å domestisere boligen på. Housing is one of the most important things we humans have. A safe and good home provides quality of life, and is important for being able to perform in other arenas in life. Furthermore, it is problematic that having a safe home in Norway is in many cases synonymous with owning a home. Norway is one of the countries with the largest proportion of homeowners, which results in the rental market being small and characterized by short tenancies and non-professional landlords. This means that those who do not enter the housing market, live in worse conditions than the home owners do. Thus, housing has become one of the most worrisome issues of social inequality. Norway's mix of homeowners in a market-driven housing sector, tenants in an unpredictable private rental market, as well as the few who are allocated municipal housing, can no longer be described as satisfactory for everyone.
This thesis explores what it is like to be a tenant in today's Norway, from a user perspective. By examining how life as a tenant is experienced, the goal of the assignment is to open up a broader approach to the Norwegian housing market. Through a qualitative approach, I have studied how it feels to be a tenant on the private market, versus being a long-term tenant in the third housing sector. The third housing sector is a collective term for various alternatives to today's market-managed and municipal housing, such as regulated long-term rental. The assignment is further rooted in the theoretical perspective within domestication, which is an analytical tool for studying technology use. Domestication is about making something your own, and focuses on the interaction between technology and user, which in this case corresponds to the relationship between the resident and the home. The study shows how different tenancies facilitate different ways of domesticating the home.